Det er vanskelig å se elektrifisering av Melkøya som noe annet enn en strategi for å tvinge frem vindkraftutbygging i Finnmark. Nedbygging av natur forkles som klimatiltak, og prisen betaler Nord-Norge i form av økte strømpriser, naturtap og tap av urfolk- og allmenningsrettigheter.
Om gassen brennes på Melkøya eller et annet sted i Europa gjør lite forskjell i CO2 utslippet globalt. Det er pinlig å høre Støre proklamere i pompøse ordelag hvor viktig elektrifisering av oljeindustrien er for klimaet. Elektrifisering av Melkøya vil bety omtrent like mye for det globale klimaet som å montere solceller på en dieselbil for å ha strøm til radioen.
Finnmark har i et normalår et kraftoverskudd på 0,6 TWh, Nordland og Troms har et samlet overskudd på 4,2 TWh. Landsdelen har altså i dag et normalt overskudd på nærmere 5 TWh. I 2022 ble det eksportert 10 TWh fra nord til sør i landet. Å snakke om et kraftunderskudd blir derfor meningsløst. Landsdelen har et betydelig kraftoverskudd som frem til nå har sikret industrien konkurransedyktige betingelser gjennom billig og miljøvennlig strøm.
Elektrifisering av Melkøya skaper et kraftunderskudd i Finnmark, og dermed legges det til rette for økt press om vindkraftutbygging, både til lands- og til havs. At Statnett nå frigir strøm tidligere avsatt til Melkøya, er ikke annet enn et varsel om at det blir et vanvittig råkjør for utbygging av vindkraftanlegg i Finnmark. Ikke bare kommer Melkøyaprosjektet til å føre til unødvendig økte strømpriser og ødeleggelse av natur, men det truer også reindrifta i Finnmark.
Utbygginga vil føre til kraftig prisøkning på strøm, både i form av økt nettleie og økte kraftpriser. Når nettforbindelsen fra sør til nord utbedres, vil det også åpne for europeiske strømpriser.
I en situasjon der Europa får økende problemer med å dekke sitt behov for olje- og gass vil elektrifisering av Melkøya kunne knytte strømprisene direkte til oljeprisene. Koblingen mellom elektrisitet og gass vil føre til at Nord-Norge aldri vil kunne produsere så mye energi at prisene kan gå ned. Vår vannkraft vil derfor aldri mer kunne være et konkurransefortrinn, som det alltid har vært.
Høyres stortingsrepresentant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim, har tidligere uttalt at Finnmark må ta sin del av kraftproduksjonen fordi det etter hans syn er helt urimelig om Nordland sender strømmen nordover. På denne måten setter han fylkene opp mot hverandre. Kraftsituasjonen i Troms og Finnmark er annerledes enn i Nordland. Nordland har store magasiner og dermed en jevn forsyningssikkerhet. I Finnmark er det flest uregulerbare elvekraftverk med høyest produksjon om sommeren. Om Melkøya tar alt overskuddet og mer til, vil Finnmark få et stort underskudd om vinteren. Det må i hovedsak hentes fra Nordland, med økende strømpriser i Nordland som konsekvens. Denne splitt- og hersk-metoden må ikke få feste i Nord-Norge.
Innbyrdes krangel i landsdelen om tilgang på kraft og industriprosjekter, gir vindkraftutbyggerne akkurat de virkemidlene de trenger for å manipulere kommunene til å bygge ut vindkraft. Det kan jo passe dagens regjering svært godt, for i dag ønsker flertallet på Stortinget, sammen med kraftbransjen, en energipolitikk som baserer seg på løsninger som raserer naturen, og fratar oss det konkurransefortrinnet rimelig strøm har gitt oss. Dette ved å åpne opp for utenlandske aggressive utbyggere som ikke har noe ønske om å redde verken klima, miljø eller bidra til det norske samfunnet. Det eneste grønne i deres motiver er dollaren og et overskudd de stort sett fører ut av landet.
Dette vil ikke Rødt. Derfor har vi laget en kraftplan som viser hvordan vi kan sette en makspris på strøm i Norge, stanse uregulert krafteksport, nedbygging av natur, kutte utslipp og stanse sløsing.
Rødt mener at løsningen verken er vindkraft på land eller til havs, eller å ødelegge flere vassdrag. Rødts nye kraftplan viser hvordan Norge kan få helhetlig alternativ til dagens energipolitikk som både setter klima, folk og natur først. Ved å satse på energieffektivisering, oppgradering av vannkraft, varmepumper, utbygging av bergvarme og solkraft kan vi gjøre inntil 100 TWh tilgjengelig for vårt fremtidige behov for kraft.
Avslutningsvis kan man jo undre seg over om regjeringen setter inn tiltak i nord for å skaffe seg velgere i sør. Hvis utslippskuttene nasjonalt tas i Finnmark, så slipper man å se vindturbiner nær tettstedene i Sør-Norge. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sin maktbase i sør, de som holder dem ved makten. Da har de kanskje, som Skjalg Fjellheim skriver i Nordnorsk Debatt, råd til å sette fyr på Finnmark. Det bor jo nesten ingen der uansett.
Synne Bjørbæk, 1.kandidat Rødt Nordland
Per-Anton Nesjan, 2. kandidat Rødt Nordland
Paula Lorentzen, 3. kandidat Rødt Nordland