«Når det foreslås at rehabiliteringstilbudet i Vesterålen skal legges ned er det på tide å si at dette finner vi oss ikke i!»

Stopp Helse Nord - Forslagene blir tap for fagmiljø, pasienter og pårørende i Lofoten og Vesterålen med 11 kommuner og 56.000 innbyggere

Dette brevet er sendt til Vesterålens interkommunale råd, med kopi til blant annet Helse Nord RHF og Regionalt brukerutvalg Helse-Nord.

Psykiatri

Forslaget fra Helse Nord om å fjerne de 8 sengeplassene innen psykiatri ved DPS Vesterålen og Lofoten, står ikke i forhold til regjeringenes nylig vedtatte opptrappingsplan innen psykisk helse. Opptrappingsplanen sier at det skal brukes 3 milliarder kroner over en tiårsperiode. Med andre ord er det vedtatt at kapasiteten skal økes, ikke bygges ned.

Barn og unge skal prioriteres. Generelt bedre hjelp og bedre hjelp til de psykisk syke der folk bor. At man får behandling i nærmiljøet, der man føler seg trygg, er et viktig poeng i planen.

Da harmonerer det dårlig å bygge ned sengeplassene for en stor region som Lofoten og Vesterålen.

DPS Vesterålen og Lofoten har en allmennpsykiatrisk døgnenhet som tilbyr behandling for alle typer psykiske lidelser. De 8 sengeplassene er stort sett fullt belagt i godt tilpassede lokaler. Enheten har et faglig godt, stabilt personale bestående av psykiater, psykolog og miljøterapeuter med lang erfaring. Alle er fastboende og ønsker ikke å flytte.

Det er mange søkere når det en sjelden gang lyses ut ledig stilling. Avdelingen har utviklet en velfungerende vaktordning. Denne gir leger som ønsker å utdanne seg til psykiater (LIS-leger). god trening og erfaring. Gode vaktordninger er med på å rekruttere og beholde disse.

For mange pasienter er det en terskel å bli innlagt på Stokmarknes. Denne terskelen vil for mange bli uoverskuelig ved tanken på å skulle innlegges i Bodø langt fra familie, nærmiljø og samhandlende instanser. Det vil medføre en ytterligere belastning for den enkelte.

Å fjerne sengeplassene ved Vesterålssykehuset DPS for så bygge opp i Bodø, synes lite gjennomtenkt.

Betenkninger

Vi har erfart at Nordlandssykehuset Bodø ikke har fysisk plass, eller behandlere nok til å ta over pasientene fra Lofoten og Vesterålen. Det er et faktum at det er lange ventelister og for liten kapasitet i dag.

Vil det bli øremerkede senger for denne regionen? Det er viktig å understreke at nedskaleringen for å spare penger er stikk i strid med vedtatt opptrappingsplan!

Tenker Helse-Nord at stordriftsfordeler skal bedre økonomien? Det har tidligere vist seg at det motsatte skjer. Oppbygging av en stor og topptung administrasjon med forflytting av pasientgrupper er fordyrende og tilbudet til pasientene forringes.

Hvilken vurdering har Helse Nord gjort i forhold til prinsippet om å tilby behandling nær der folk bor? Er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som vurderer konsekvensen av å legge ned sengeplasser i Vesterålen og Lofoten? Hvorfor har man ikke vurdert en økning av sengeplasser?

Rehabilitering

Nordlandssykehuset Vesterålen har rehabiliteringstilbud med fire døgnbemannede senger.

Dette er for pasienter fra Lofoten og Vesterålen som trenger spesialisert, intensiv rehabilitering raskt etter akutt hjerneslag evt akutt funksjonsnedsettelse grunnet annen nevrologisk sykdom.

Fra 2017 skulle tilbudet innen rehabilitering ved Nordlandssykehuset Vesterålen trappes opp.

Det skulle bli mindre rehabilitering ved private institusjoner, men gjøres mer rehabilitering i Vesterålen.

Det skulle gi økonomisk gevinst for Nordlandssykehuset.

I stedet fremmes nåværende forslag om å overføre rehabiliteringsplasser til Nordlandssykehuset Bodø, som så må etablere et tilbud som ikke finns. Det har ikke kommet fram noen økonomiske fordeler med dette forslaget som nå foreligger.

Når det nå foreslås at rehabiliteringstilbudet i Vesterålen skal legges ned og flyttes til Bodø, så er det på tide å si ifra om at dette finner vi oss ikke i!

Når tror dere vi får rehabilitering dersom vi må vente på plass ved Nordlandssykehuset Bodø? Vi vet at det ikke er plass i Bodø.

Det må først bygges opp en rehabiliteringsavdeling. Meningen med forslaget om å legge ned enheten på Stokmarknes, er at det skal benyttes enda mindre privat rehabilitering, fordi kostandene blir for store.

Pasienter fra Lofoten og Vesterålen vil med dette forslaget få et svært redusert, eller kanskje helt manglende rehabiliteringstilbud etter alvorlig sykdom.

Framtidige pasienter med hjerneslag vil sansynligvis bli skrevet ut til sykehjemmet i kommunen om der er plass, eller bli liggende på en overfylt medisinsk sengepost, uten rehabilitering. I verste fall blir det pårørende som må ta hjem en pleietrengende pasient.

Nylig rettet riksrevisjonen kritikk mot Helse -og omsorgsdepartementet fordi kommunene mangler kompetanse på rehabilitering i helsetjenesten. Riksrevisjonen påpekte at rehabilitering er et forsømt område.

På Stokmarknes er det et erfarent team med bl.a. fysioterapeut, ergoterapeut, nevrolog og rehabiliteringssykepleier.

Nå foreslås det å ødelegge et etablert faglig miljø. Vi er kjent med at det er problemer med rekruttering av fagfolk i Bodø, særlig fysikalskmedisiner som er viktig for et relevant behandlingstilbud.

Vi kan ikke se at rehabiliteringsmiljøet blir sterkere og mer robust med det forslaget som ligger fra Helse nord.

Tvert imot. Med en grundig risiko -og sårbarhetsanalyse hadde man kanskje kommet fram til at det er behov for økning i antall plasser for rehabilitering ved Vesterålssykehuset.

Til slutt

Vi mener helseministeren har startet et utredningsarbeid i feil ende. Oppdraget burde vært først å se på dagens finansieringsmodell og så vurdere alternative økonomiske og organisatoriske modeller.

Det er underlig at det aldri stilles spørsmål med byråkratiet i helseforetaket som er kraftig overdimensjonert. Utallige direktører, mange og uoversiktlige ledernivå.

Ledelse som er fjernt fra det pasientnære arbeidet har negativ effekt på rekruttering og det kliniske arbeidet.

Dagens finansieringsmodell av sykehusene er ikke tilpasset Nord- Norge som er geografisk langstrakt og relativt tynt befolket. Modellen er ikke økonomisk bærekraftig, derfor de årlige underskuddene i Helse Nord. Det fører hvert år til økt stress og frustrasjon blant ansatte og fører til at ansatte slutter.

Det må utvikles en modell som i større grad gir politisk styring og som setter pasientene i fokus, ikke økonomien.