«Viktig at man tenker langsiktig, og med omhu, når det er snakk om å ruste opp for nær 40 millioner»

Med forundring leste jeg intervjuet med Robin Stokkan Tømmerås (VA 9.febr.) angående hovedgata på Stokmarknes. Det var som å få referert en plan for «gateoppgradering» fra 1950-tallet. På den tiden skaffet flere seg privatbiler og trafikken skulle «flyte» Det var kommentaren jeg fikk tilsendt fra en gammel Hadselværing,

Full av optimisme sendte jeg umiddelbart før siste møte i Teknisk utvalg et brev til medlemmene. Jeg er vel ingen formell høringsinstans, men som borger av Hadsel regner jeg med at jeg har rett, og i dette tilfellet også plikt, til å uttale meg.

Det er forstemmende å lese avisene etter møtet i teknisk utvalg. Det mest positive var argumentasjonen og stemmegivninga fra Vegard Steingrimsen, SV og Trude Lind ,SP.

Jeg har tenkt at det er i grunnen ganske merkelig at kommunen gir seg sjøl dispensasjon og at man får inn anbud før dispensasjons-søknaden er behandlet. Jeg har nå skjønt at alt var bestemt i kommunestyremøtet før jul, og at dette kanskje bare var sandpåstrøing.

Om det er slik at kommunestyret har bestemt at gata bare skal renoveres og at vann- og kloakkrør skal erstattes, er det vel ikke nødvendig med dispensasjonssøknad, der man bl.a. sier at «Bakgrunnen for denne dispensasjonen er at siden det søkes om endring fra ett kjørefelt til to kjøre felt langs Markedsgata, (punkt 1.1.- kjørevei) så der er hverken behov eller plass til å etablere sykkelveg»?

At man ikke har økonomi til å fullføre miljøgateprosjektet har jeg stor forståelse for. At man kullkaster planene fullstendig, stiller jeg meg derimot tvilende til. Jeg meiner det er viktig at man tenker langsiktig, og med omhu, når det er snakk om å ruste opp for nær 40 millioner. Da må man gjøre det beste ut av det og finne en minimumsløsning som er akseptabel.

Er det ikke prekært med skiftning av vann- og kloakkrør, kan man kanskje utsette prosjektet.

Må man gjøre arbeidet nå, er det etter mitt skjønn en selvfølge at man gjør fortauene bredere. Å utsette det ville være fordyrende «oppattarbeid» ved ev. seinere endring. Å bestemme at det skal envegskjøring, parkering bare på den ene sida av gata og litt plass til å sykle, skulle neppe være mer konstadsdrivende. Da har man hvert fall lagt et grunnlag. Så får man forhåpentlig seinere få råd til benker, sykkelstativ etc.

Om vedtak som er fattet, kanskje har større og mer negative konsekvenser enn man hadde oversikt over eller ønsket, er det ingen skam å snu. Jeg ber om at dere, kjære politikere, behandler saka på nytt, ikke lar to-felts kjøreveg og parkering være viktigere enn fortau og fotgjengere.

Fram for trivsel og bolyst!