Etter Stortingets høring om ACER uttaler Espen Barth Eide at det ikke er noe faglig grunnlag for å si at strømprisen vil gå i den ene eller andre retning så lenge Norge har kontroll over overføringskapasiteten. Hvor lenge kan Barth Eide garantere det med en dynamisk lovgivning på energiområdet fra ACER ? Hva er da fordelen ved å tilknytte seg ACER når Norge heller ikke får noen stemmerett i ACER, og når det nyopprettede EU-forvaltningsorganet RME kamuflert som et norsk forvaltningsorgan skal være være helt uavhengig av politiske myndigheter ?.
Det klarer ikke Barth Eide å argumentere skikkelig fornuftig for. Søviknes uttaler at RME må forholde seg til norsk forvaltningslov, men med Norge fullt ut integrert i EU,s energimarked vil etterspørselen etter rimeligere norsk vannkraft øke fra europeisk industri når man skal harmonere prisene til et lavere nivå. Dette vil bety lavere kostnader for europeisk industri, men en konkurranseulempe for norsk industri som ved høyere strømpriser får høyere utgifter.
Det er derfor lite realistisk å tro at Norge alene suverent kan bestemme om vi skal legge nye utenlandskabler til Europa eller ei. Skulle for eksempel kommunene og fylkene som eiere av kraftverkene først og fremst prioritere lavere strømpriser til sin egen lokalindustri, egen kommunal virksomhet og til den enkelte innbygger og begrense eksporten vil dette komme i strid med ACER og EU,s mål.
I en slik konflikt vil Norge tape ved å tilknytte seg ACER. Norge taper kontrollen og styringen med norsk vannkraft ved tilslutning til ACER uansett hvor mye den arrogante Barth Eide forsøker å skjønnmale og bagatellisere ACER.