Regine Normann (1867–1939) gav ut to historiske romaner, begge lagt til Bø i Vesterålen. Den ene heter Dengang-, utgitt i 1912 og den andre Eiler Hundevart, utgitt i 1913. Mot et bakteppe som skildrer livsforholdene i en nordnorsk kystbygd, males en forgrunn knyttet til kjærlighet, tap, tro og overtro, sorger og gleder – gjenkjennelige menneskelige omstendigheter.

Historisk ramme

Regine Normann benytter i disse romanene korrekte geografiske beskrivelser og stedsnavn, samt faktiske hendelser på 1800-tallet, men som enhver forfatter forholder hun seg fritt til kronologi og årsakssammenheng. Begge romanene knytter seg til noen sentrale og dramatiske hendelser i bygda, for eksempel tragisk båtforlis, mord, kjærlighetens uransakelighet og funnet av ei svartebok under alteret i ei kirke. Avgjørende møter mellom mennesker driver handlingen framover.

Dengang-

Hendelsene i romanen Dengang- skjer i hovedsak på gårdene Mårsund og prestegården i Bø. Den unge Margrete har festet seg til sin kjære, og de venter et barn sammen. Imidlertid forulykker festemannen, og Margrete klarer ikke den følelsesmessige påkjenning av tapet. Her kommer Gammelmoderen, festemannens mor, inn som en trøstens klippe med sin klokskap og alders innsikt. Det gjensidige forholdet mellom den unge Margrete og den eldre Gammelmoderen er nydelig skildret og viser hvordan tillit bygges i forening med godhet og respekt.

Dengang- kan leses som en kjærlighetsroman. Bygdas prest, Jochum Telman, og Margrete blir glad i hverandre og må overvinne motstand for at deres forhold skal bli akseptert. En prest kunne ikke ekte en enslig mor på denne tiden. Jochum Telman går gjennom sterke kvaler, der han også overveier å avslutte prestegjerningen. Til slutt griper bygdefolket inn og sørger for at høyeste kirkelige hold velsigner forbindelsen.

Romanen Dengang- skildrer hvordan nye anskuelser brytes mot gamle tankemønstre. Særlig framstillingen av forholdet mellom Jochum Telman og Margrete viser at fasttømrede forestillinger om aksepterte levemåter må vike for noe nytt som kommer inn. At kjærligheten må vinne, forstår bygdefolket og vi som lesere umiddelbart, mens kirkens menn er vanskeligere å overbevise. De kirkelige autoriteter måtte gi seg i denne saken.

Eiler Hundevart

En av personene i Dengang- er en liten gjetergutt som heter Eiler. Han opptrer som voksen mann i romanen Eiler Hundevart. Den historiske rammen i denne romanen er flyttingen av ei kirke fra Malnes til Eidet, en distanse på halvannen mil. Eiler har ansvaret for å få kirka revet og fraktet til Eidet med båt. En viktig jobb, men han hadde hele tiden en drøm om noe annet: å skaffe seg egen jekt, slik som far hans hadde, og dra ut i den store verden. Den drømmen ble det aldri noe av på grunn av at hans far forliste og omkom, og moren måtte gi opp gården.

Fattigdommen i barndommen fører til en bitterhet hos Eiler, mot dem som har bedre kår og bedre sjanse for å lykkes. Som ung mann drives han av ambisjoner om rikdom og lykke. Da han overraskende finner ei svartebok i kirka, blir hans bane beseglet. Han blir dratt mot Den Onde og lover bort sin sjel. Han blir en avstumpet og kynisk person.

Også i denne romanen spiller kjærlighet en viktig rolle, så viktig at den faktisk vinner over ondskap til slutt. Den unge Kima gir sin sjel for å berge Eiler og blir på det viset romanens heltinne.

Fellestrekk

Bredden i skildringen av et bygdesamfunn på 1800-tallet kommer fram gjennom et rikholdig persongalleri og et mangfold av hendelser. Både krass fattigdom og sosial ulikhet framstilles på en måte som nesten gjør det vondt å lese om dem som befinner seg på laveste nivå. Dette balanseres mot personer som skildres i all sin velmakt; med humor, klokskap, verdighet og litt galskap.

Med disse to historiske romanene klarer Regine Normann å skriftfeste mye kunnskap om et nordnorsk bygdesamfunn i endring. Hun er en av de første forfattere i Norge som skildrer kystsamisk kultur i Vesterålen. I begge romanene møter vi samiske skikkelser som både gjennom medvirkning og konfliktskaping bidrar til handlingen.

Nevnes bør også Regine Normanns stilistiske evne; vakre naturskildringer gjennomsyrer begge romanene og omkranser personene. Likevel er det i skildringen av enkeltpersoner og deres samhandling at romanene får karaktertrekk som gjør at en leser i dag kan identifisere seg med romanens skikkelser.