Dagens kraftsystem lengst nord er spinkelt med liten fleksibilitet. Mye av 132 kV nettet er bygget på 60- og 70-tallet, og vil ha behov for fornyelse innen 2040 - helst tidligere.

Et historisk tilbakeblikk:

Før ny energilov hadde e-verkene oppdekningsplikt og leveringsplikt. Oppdekningsplikten ble løst ved at energiverk organiserte seg som regionale selskaper og bygde ut og sikret seg med andeler i større kraftverk i området.

Med energiloven ble det markedsbasert kraftomsetning. Da opphørte oppdekningsplikten, og leveringsplikten ble gjeldende. Siden 1990-tallet har det vært beskjeden utbygging av vannkraft. Det er utbygd noe vindkraft men i beskjedent omfang. I perioden fra 1990 og 20 år fremover var det beskjeden utbygging av sentralnettet (132 kV og 400 kV).

Dette får vi erfare nå. I 1998 ble sentralnettets utstrekning bestemt. 132 kV anlegg i Lofotringen ble ikke definert som sentralnett. Lofotringen hadde funksjon som sentralnett.

Det ble en kamp om å få Lofotringen inn i sentralnettet. Lofotkraft og Trollfjord Kraft førte an. Prosessen tok 15 år. Fra 2011 til 2013 ble det en politisk prosess. Vi lyktes og OED fattet beslutning om Lofotringen som del av sentralnettet med Statnett som eier. Det har vært til stor nytte for regionen Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Siden 2013 er det investert 800 millioner kroner i Lofotringen av Statnett. Statnett har planer for resten av nett og stasjoner i regionen. Nå må det arbeidet forseres med konsesjoner og anleggsprioriteringer. Det ligger planer før sørnettet (Kvandal mot Kilbotn, Kanstadbotn, Hinnøy og Sortland).

Dette vil ha stor og avgjørende betydning for leveringssikkerhet og kapasitet i nettet. Det er mange planer om mye nytt forbruk, men stor usikkerhet rundt ny produksjon. Det trengs en balansert utvikling. Alt kan ikke løses med nytt overføringsnett. Det er lite tilgjengelig kapasitet i området. Ledig kapasitet er allerede reservert og større forbruk må vente. Streng regulering av tilknyttningsplikt (forbruk over 1 MW må søkes om). Flere større industribedrifter i regionen har fått avslag.

I Vesterålen har det vært fokus på utbygging av 400 kV. Det hevdes at området Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms er det eneste området som ikke har 400 kV-anlegg. Dette medfører i midlertid ikke riktighet. Tromsø by, Bodø  by, Trondheim by og store deler av Nord-Vestlandet har 132 kV linjer og kabler som hovedforsyning. Planer om 400 kV vil ta lang tid, både når det gjelder konsesjonsbehandling og byggetid. Statnetts planer om 132 kV forsyning fra Kvandal og ut til regionen vår er framtidsrettet og med nok kapasitet. Det som er viktig er å få fortgang i konsesjonsbehandling, og at utbyggingstempoet forseres. Vi mener derfor at det er lite fruktbart å diskutere 400 kV- løsning slik situasjonen er i dag og fremover.

Krafttilgang:

I vår region produserer vi kun ca. 12-15% av energiforbruket med egen vannkraft. Vi er derfor på ingen måte selvforsynte med kraft, selv om vi også tar med nyere vindkraftutbygging på Ongstadblåheia. Vi må derfor se på hva vi selv kan gjøre i vår region for å øke krafttilgangen.

Småkraftutbygging må forseres. Skjomen kraftverk må bygges ut for større kapasitet. Se på samhandling med Sverige om vannkraftområdet. Vi kommer heller ikke utenom en større utbygging av vindkraft i regionen. Dette fordi vi ikke har flere store vannkraftressurser å bygge ut i regionen. I tillegg må energisparing bli en mye større satsing. ENOVA er her en viktig samarbeidspartner. Statnett og Statkraft er offentlig eid. Det er viktig med nasjonal styring av kraftutbygging og kraftdistribusjon.

Datasenteret på Myrans forbruk ligger på opptil 90 GWh. Dette tilsvarer minst 40% av Hadsels forbruk. Dette gir ingen arbeidsplasser i kommunen. Avsnittet ovenfor viser med all tydelighet at noe vi ikke har verken nytte av eller kapasitet til er datasenteret på Myran.

UTTALELSE FRA ÅRSMØTET I HADSEL ARBEIDERPARTI