Elefanten heter Sortland kommunes finansielle situasjon, og han gir verken grunnlag for økt velgeroppslutning eller svar på hvordan alle valgløftene skal innfris.

Derfor snakker ingen om den.

Nåværende og forrige kommunedirektør har årlig orientert kommunestyrerepresentantene, vi som har det øverste ansvaret for driften av Sortland kommune, om kommunens økonomiske status og hva vi kan forvente oss i årene som kommer.

Orienteringene handler om at lånebelastningen vil øke fra tusen millioner i dag, til nesten to tusen millioner, om kommunen skal igangsette alt politikerne har vedtatt. (Brutto investeringsramme for perioden 2023-2026 er på ca 870 MNOK). Og at kommunens egne retningslinjer for hvor mye egenkapital vi skal ha, når vi tar opp lån, ikke blir fulgt.

Det handler også om at Sortland kommune har betydelig dårligere økonomisk resultat enn de kommunene (KOSTRA) som er lik oss, og som vi sammenlikner oss med. Driftsresultatet for 2022 var på 1,1%, mens teknisk beregningsutvalg anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntekt over tid.

På toppen kommer renteutgifter som tredobles, en befolkning som blir eldre, og som i neste omgang gir oss mindre statlige overføringer. Sortlands økonomi vil være i balanse i år og til neste år, men så er det slutt. Kommunedirektøren forventer ubalanse fra 2025. Vi må øke bruken av fond, og innen 2027 er vi så godt som blakke.

Som innbygger ønsker jeg meg en eldreomsorg som skinner, de beste skolene i alle bygdene, stor idrettshall, nytt basseng, gode fritidstilbud og bolig til dem som har en funksjonsnedsettelse, asfalt der det trengs, mindre avgifter og lavere eiendomsskatt til meg sjøl og en satsing på de unges psykiske helse.

Som politiker ønsker jeg de samme tingene og mer til.  Men som folkevalgt politiker er det mitt ansvar å prioritere i en svært presset økonomisk situasjon. Om ikke politikerne tar kontroll over økonomien, så vil økonomien ta kontroll over oss.

Skal Sortland komme i mål med økonomisk bærekraft, så må to ting skje:

1) vi må redusere driftsutgiftene og

2) vi må prioritere hvilke investeringer vi skal gjennomføre. Dette har ikke avtroppende politikere vært nevneverdig opptatte av de siste fire årene, med skole/hall saken som det beste eksemplet. De største partiene valgte å overhøre kommunedirektørens advarsler, og vedtok en løsning så langt utenfor hva kommunens økonomi kan tillate, at fra MDG sin side lurte vi på om de egentlig selv trodde på at dette ville være mulig å realisere. Og har noen hørt politikere snakke om  kommuneøkonomien så langt i årets valgkamp?

Miljøpartiet De Grønne forstår at det må tas grep. Vi adresserer elefanten i rommet, og vi er villige til å gjøre de nødvendige prioriteringene. Beslutninger om hvilke grep vi må ta for en bærekraftig kommuneøkonomi, skal basere seg på faglighet og ikke synsing.  Følelser må kanskje vike for kalde fakta. MDG er kjent for ansvarlighet der vi er med å styre. Vår ordfører i Vardø gikk til valg for fire år siden på å bringe kommuneøkonomien i orden. Det har han Ørjan klart med glans, og det skal MDG bidra til i Sortland om vi blir gitt tilliten fra velgerne.