Erverv av næringsareal i myrområder byr på noen utfordringer som må løses

I kommunestyremøtet den 15 februar skal erverv av næringsareal drøftes. Utfordringen er at Sortland kommune har mye areal som er myr.

NRK har dokumentert et stort tap av natur, og har funnet 44.000 inngrep i norsk natur. Utviklingen så langt går i gal retning. I myr og villreinområder forsvinner minst 2 fotballbaner med natur om dagen.

Hva vil følge av bl.a. NRKs funn?

Regjeringen settes nå under større press for å forhindre de mange inngrepene. Dette vil nødvendigvis også sette også Sortland under press siden kommunene også har et stort ansvar for naturen, og vi lokalpolitikere må vise oss oppgaven voksen.

Det er kommunene som i hovedsak bestemmer hvor det skal bygges. Regjeringen har en rekke muligheter til å stramme inn og raskt endre kurs, og det vil fort kunne bli en realitet dersom lokalpolitikere i det ganske land ikke legger om kursen.

Vi må regne med at regjeringen, etter NRKs funn, vil stille strengere krav til også oss, og vi må regne med at regjeringen vil be statsforvalterne om å bruke retten til å fremme innsigelser mot byggeprosjekt, der verdifull natur bygges ned, og prosjekt som har negativ effekt på klima.

Lokaldemokratiet og innsigelser

Statsforvalterne har så langt blitt anmodet om ikke å blande seg inn i mindre utbyggingssaker. Dette på tross av at Stortinget har vedtatt at innsigelser skal være basert på faglige vurderinger, ikke politiske.

Kommunalt selvstyre er ikke nødvendigvis en trussel for naturen, men dersom utviklingen går på bekostning av å ta vare på naturen, vil det gi konsekvenser.

Hvor godt tar Sortland egentlig vare på naturen?

Miljøorganisasjonen Sabima har rangert landets kommuner etter hvor gode eller dårlige de er til å ta vare på naturen. Sortland er rangert som nummer 324 av landets 357 kommuner.

Dette faktum alene tilsier at Statsforvalteren vil se enda mer kritisk på hvordan Sortland framover tar vare på naturen.

Ansvarlig miljøpolitikk

Kommunestyret rår over virkemidlene, og må derfor iverksette nødvendige tiltak for å ta vare på mer natur og redusere utslipp av klimagasser.

Det betyr ikke at vi skal stanse utviklingen, men vi må sørge for at utvikling og verdiskaping ikke medfører unødvendig nedbygging av natur og unødig utslipp av klimagasser.

Klimatiltak må gjennomføres i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Økte utslipp på ett område må medføre reduserte utslipp på andre områder. For å få dette til kan det settes rekkefølgebestemmelser og inngås utbyggingsavtaler som pålegger utbygger å bidra økonomisk til klimatiltak i kommunen.

Klimabudsjett

Miljømessig bærekraft betyr ikke at vi ikke skal ha miljøpåvirkning, men de miljømessige fotavtrykkene skal kunne forsvares.

For å få dette til må vi ha et styringsverktøy i form av et vedtatt klimabudsjett med tiltak egnet til å redusere utslipp, og der effekten i CO2-ekvivalenter er anslått.

Klimaregnskap

Det må også føres et klimaregnskap der vi måler utviklingen i CO2-ekvivalenter for å kunne dokumentere klimaavtrykket som settes i kommunen.

Dersom klimaregnskapet viser at tiltakene i budsjettet har vært tilstrekkelige for å nå utslippsreduksjonsmålet, har vi et godt verktøy i arbeidet med å få realisert prosjekt som ikke bidrar til reduksjon av klimagasser.

Miljø- og klimafond

Tiltakene i klimabudsjettet kan sikres gjennom et miljø- og klimafond som bl.a. finansieres gjennom utbyggingsavtaler som pålegger utbyggere å bidra økonomisk til klimatiltak.  Fondet brukes så til å finansiere næringsutvikling med miljøeffekt i Sortland kommune.