Hver høst spør Kunnskapsdepartementet universiteter og høgskoler hvilke prosjekt som er så viktige at Stortinget bør finansiere dem utover de økonomiske rammene den enkelte institusjonen har i dag. Svaret fra UiT Norges arktiske universitet er tydelig: Regjeringen bør bygge videre på planene om et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon, fordi det vil styrke utviklingen av Andøya Spaceport og romsatsinga i Vesterålen.

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen fem millioner kroner til å utvikle et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon. Satellitter, fly og droner vil i framtiden gi store datamengder om jorda og atmosfæren. Det nye nasjonale kunnskapssenteret skal legge til rette for at offentlige virksomheter og private bedrifter kan bruke disse dataene til å effektivisere og utvikle nye, samfunnsnyttige tjenester.

Kunnskapssenteret vil altså fremme mulighetene og markedet for data fra jordobservasjon, blant annet fra satellittene som om kort tid skal skytes opp fra Andøya. UiT mener derfor at oppstartsbevilgningen for 2024 bør bli fulgt opp i statsbudsjettene for de påfølgende år, nettopp fordi det vil gi enda sterkere kraft til det som allerede skjer i Vesterålen.

Dette er i tråd med den norske romstrategien, Høytflyvende satellitter - jordnære formål, som regjeringen la fram for knappe fire år siden. I denne stortingsmeldingen skriver regjeringen at den «vil arbeide for at norske brukere av jordobservasjonsdata har den nødvendige datatilgangen fra norske og internasjonale satellitter og at norske FoU-miljøer bidrar til innovative og kostnadseffektive løsninger på tvers av sektorer».

Strategisk plassering i nord

Av strategiske nasjonale interesser bør det nasjonale kunnskapssenteret ligge i nord. Jordobservasjon er viktig i overvåkingen av klimaendringene og for effektiv forvaltning av Norges store havområder. Forsvarskommisjonen peker på jordobservasjon som sentralt for god situasjonsforståelse i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Senteret vil styrke romsatsingen spesielt og næringsutvikling generelt i Nord-Norge. Data fra det planlagte senteret vil også gi kunnskap for bærekraftig næringsutvikling i nord innenfor blant annet fiskeri, turisme og offshore.

Drivkraft i nord

Planen om et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon er avledet av strategien Eallju - Drivkraft i nord, som gir UiT retning fram mot 2030. I denne strategien har UiT ambisjoner om å være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene. Det er også i tråd med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble presentert av regjeringen og behandlet i Stortinget tidligere i år. Her skriver regjeringen blant annet at «satellitter spiller en avgjørende rolle i å etablere et faktagrunnlag for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk».

Nord-Norge bør derfor kunne forvente at oppstartsbevilgningen til et nasjonalt senter for jordobservasjon blir fulgt opp i statsbudsjettene videre, ikke minst når vi leser Hurdalsplattformen: «Regjeringen vil satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres».