Det er det mange som lurer på. Er dette bare den vanlige, tilbakevendende debatten eller skjer det noe akkurat i år?

I desember la Abortutvalget fram forslag til ny abortlov. Selvfølgelig er det uenigheter, men den store overraskelsen for mange er at utvalget er enige om så mye. For de aller fleste er enige om at vi trenger en ny abortlov.

Hvorfor? Abortloven har i all hovedsak stått uendret siden 1978. Men vi har endra oss. I språket vårt, vitenskapen, institusjonene våre, som samfunn.

For eksempel, var abort på 70-tallet et inngrep som skjedde på sykehus i narkose, men i dag gjennomføres rundt 95% av alle aborter ved hjelp av medikamenter, og over halvparten fullføres i eget hjem. De aller fleste abort skjer tidlig, hele 95% skjer før uke 12, som er dagens grense for selvbestemt abort. Faktisk så skjer 85 % av abortene før uke 9.

Så ja, abortloven av 1978 omtaler abort som et inngrep, noe det i dag oftest ikke er. Abortloven angir at aborten skal skje på sykehus, noe den i dag ofte ikke gjør. Abortloven omtaler legen som eneste utøvende helsepersonell, til tross for at abortomsorg i dag ofte ivaretas i stor del av jordmødre, sykepleiere eller annet helsepersonell.

Abortlovens bestemmelser angir alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming hos mor som selvstendige kriterier for svangerskapsavbrudd etter grensen for selvbestemmelse, altså etter uke 12. Det harmonerer dårlig med dagens oppfatning av disse tilstandene og helselovgivning ellers. Statsforvalteren har også flere roller i abortloven, som ikke nødvendigvis gir mening i 2023.

Loven i dag er at vi har selvbestemt abort til uke 12 og mellom uke 12 og 18 må du søke en nemd. Bare 5 % av abortene skjer så sent at de må behandles i nemd. Og av de 660 som i 2022 søkte om abort i en nemd var det 14 personer som fikk avslag. Med andre ord: Kvinner går gjennom det de selv beskriver som en ydmykende ekstra strafferunde, i en sårbar situasjon, men får lov til å ta aborten likevel.

Poenget med nemd, fra gammelt av riktignok, var å ha fagfolk som kunne vurdere på vegne av kvinnene. I 2024 melder kvinner om at dette er ydmykende og umyndiggjørende. Men nemda har et positivt element: Rådgivning, veiledning og oppføling.

Hva handler den norske abortdebatten om i 2024? Den handler om at vi erstatter nemda med en stor verktøykasse. En verktøykasse som består av helsehjelp, rådgivning, oppfølging og mye, mye mer.

Enhver kvinne har en unik historie. Hun står i en livssituasjon som vi som samfunn bare kan respektere, men aldri forstå. Konsekvensene er det bare hun som bærer.

Kampen for liv. Som samfunn er vi omforent i kampen for liv. Men intet samfunn har klart å hindre kvinner fra å avslutte svangerskap de ikke ønsker å bære fram. Men da dør også kvinnene.

Jeg håper et stort flertall på Stortinget samler seg om en ny abortlov for 2024 som respekterer kvinners selvbestemmelse, valgfrihet og deres ulike livssituasjoner.