De seinere åra har alle merket de økte prisene, men de med lave inntekter er hardest rammet. I hovedoppgjøret 2024 må hele laget av arbeidsfolk få en rettferdig reallønnsøkning. En fast jobb og en fast inntekt skal være trygt. Det skal ikke være sånn at lønna ikke lenger er nok å leve av. Det skaper utrygghet og bidrar til mistillit i samfunnet. Det er en farlig vei å gå.
At de økonomiske forskjellene i Norge øker, er derfor svært bekymringsfullt. De aller rikeste har blitt rikere, mens stadig flere sliter med å få endene til å møtes. De seinere åra har arbeidstakernes andel av verdiskapingen falt drastisk. Lederlønninger har økt kraftig, og kapitaleierne har tatt en større del av overskuddet. På få år har lønnsandelen falt i gjennomsnitt fra 83 prosent til 78 prosent. Denne utviklinga må snus.
Fagforbundet har gjort utregninger som viser forskjeller på hva ulike yrkesgrupper må bruke på det mest nødvendige i hverdagen, ikke inkludert bolig og strøm. Vi har tatt utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter. En renholder med månedslønn før skatt på 36 606 kroner sitter igjen med rundt 11.200 kroner før de har betalt utgifter til bolig og strøm. Til sammenligning sitter en rådgiver igjen med nesten 32.300 kroner.
Melka koster det samme om du er renholder eller rådgiver. Men renholdere bruker en langt større andel av lønna si på melk, og sliter mer når prisene øker.
Økonomiske bekymringer er en tung belastning, og går utover livskvaliteten til alle som opplever det. Våre medlemmer har jobber som er viktige for samfunnet, og de fortjener trygghet. Fagforbundet er derfor tydelig i vårt krav om at hele laget av arbeidstakere skal få økt lønn i årets lønnsoppgjør, og de med minst må få mest.