Jeg husker det som om det var i forgårs. Lyden av stemmer som tydelig hygget seg. Lyden av klirring i glass. Lyden av flerret papir. Alle de kjente og kjære luktene av grantre, stearinlys, ribbefett og grønnsåpe. Alt var som det skulle være på en julaften.
Bortsett fra én ting.
Jeg lå med feberfantasier i sengen min. Antageligvis drømte jeg alt dette, for min mor har fortalt meg at jeg sov meg gjennom hele gildet med 40 i feber. Jeg var seks år og gråt store krokodilletårer 1. juledag når feberen senket seg 1,5 grad og jeg skjønte hva jeg hadde gått glipp av.
Etter denne sjelsettende opplevelsen skjedde det noe rart i kroppen min hver gang det nærmet seg 24. desember. I stedet for en stigende oppstemt følelse fikk jeg hvert år nedsatt immunforsvar og måtte holde sengen.
Gråten tok meg hver desember selv om pakkene i stor grad holdt seg innenfor 2/3-deler av ønskelisten.
Å være syk på årets mest spennende dag har gitt et uutslettelig minne i et lite barnesinn.
Etter hvert som jeg vokste opp lærte jeg meg å leve med redusert kraft i kroppen, tett nese og hodepine. Klassiske symptomer på influensa.
Paracet og julebrus er en fin kombinasjon.
Selv om jeg er vokst opp på Vestlandet hvor man stort sett spiser pinnekjøtt på pakkedagen, har min familie i alle år spist svineribbe. Tradisjoner er en verdifull ting. Det forteller oss noe om identiteten vår og jeg kunne aldri tenke meg å bytte.
Min kone kommer fra en pinnekjøtt-familie. Et klassisk dilemma var under oppseiling det første året vi skulle feire jul. Det enda mer klassiske kompromisset ”vi feirer annet hvert år hos hverandres familier” ble en spiselig løsning for oss begge.
Men siden begge familier befinner seg langt sør for polarsirkelen og vår lille familie har vokst i takt med flyselskapenes overskudd, har vi måtte ty til et nytt kompromiss. I år feirer vi jul hjemme hos oss selv.
Men hvordan løse julemiddagproblemet? Forslagene var mange: Yatzy, bingo, håndbak (det var det jeg som foreslo), stein-saks-papir, loddtrekning?
Vi ble ikke enige.
Om det var dette massive presset og voldsomme valget vi stod ovenfor som utløste hodepinen og feberen vet jeg ikke. Men jeg gikk rett i vater og der ble jeg i 5 uker.
Svineinfluensa? Tja, si det! Hvem vet?
Men det løste problemet. I år blir det pinnekjøtt på julaften.