Krise her og krise der. Det er coronakrise, miljøkrise, kraftkrise, strømkrise, priskrise osv.. Årsakene til dette er sammensatt og noe er tilfeldige hendelser og noe er resultatet av en villet politikk.
Når det gjelder strømkrisen, så bør ingen være overrasket over at den kom. Det er for enkelt å skylde på Putin eller utenlandskablene – selv om dette også bidrar til problemet med høye strømpriser. Årsaken er i hovedsak en langvarig utvikling av borgerlig politikk der ønsket har vært mer privatisering og mer markedsliberalisme og ingen statlig innblanding.
Når man har tro på at markedsmekanismene skal kunne regulere kraftprisene, så er det en ærlig sak. Politikere som Erna Solberg og Sylvi Listhaug m.fl. ønsker at markedskreftene skal regulere strømprisene og jo mer privatisering jo bedre. Men når krisen rammer og politikken viser seg å være feilslått for folk flest, ber de om strakstiltak fra staten for å reparere skadene av egen politikk. Dette er inkonsekvent politisk handling etter min mening.
Hvorfor slår markedsregulering av strøm feil ut for folk? Det koster 11,57 øre å lage strøm i følge Olje- og Energidepartementet som har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm (desember 2021). I Sør-Norge ligger for tiden prisen til forbruker mellom 8 kr og 10 kr pr kWh. På grunn av at Norge har forpliktet seg til å kjøpe/selge strøm på det europeiske marked, må vi selv by på vår egen strøm og må kjøpe den tilbake til markedspris som alle andre i Europa. Grunnen til at vi nordlendinger har billig strøm, er at det ikke finnes overføringskabler nok til å sende strømmen ut av landsdelen.
Hadde de borgerlige partiene vært tro mot sin egen politiske filosofi, så skulle de ikke be staten gripe inn med økonomisk støtte for å redde sin egen feilslåtte politikk. Det er slik at tar man risiko og lever godt på profitten så lenge privatisering og markedskreftene lykkes i oppgangstider, så må alle som tror på slike politiske retninger også ta nedgangskonjunkturene på egen kappe. Det er mulig at de borgerlige og høyrepartiene ikke har vært gode nok til å forklare for velgerne sine hva som skjer når markedskreftene ikke går i forbrukernes favør. Dagens utvilkling skulle da tale sitt tydelige språk og dette bør da også være en klar melding til velgerne.
Det er enkelte sider i samfunnet som ikke kan privatiseres eller overgis til markedskreftene. Det gjelder helse, velferd og fellesverdier som for eksempel fisk og strøm. Vi har mange eksempler på at dette ikke er bra.
Så kan vi diskutere og reflektere rundt middagsbordet om hvor lurt det var å gi fra seg folkestyret over kraftproduksjonen i kommunen da flertallet i kommunestyret før sommeren gikk inn for fusjonering og dermed overlot strømproduksjonen til mer markedsstyring.