Det må gjøres noe med eldreomsorgen i Hadsel! Bare det å hevde noe slikt, setter nok en god del sinn i kok, - jeg kan til og med se for meg en bunntenning eller to. For her i Hadsel er det jo gjort svært mye for de eldre, og hvem er vel jeg, en gammel sykepleier, delvis ufør, fersk i politikken, som kan komme her og komme her?

Når jeg leser og hører om kommunestyrets arbeid de siste årene (saksfremstillinger, styringsdokument, tilstandsrapporter, omstruktureringer, driftsrammer, utfasinger, rekrutteringstillegg og voksende forsørgerbrøk) forstår jeg at mange kan føle seg litt urettferdig behandlet. Jeg kan også forstå at Hadsel kommune står i skvis mellom det behovet våre eldre har for å bli verdifullt tatt vare på og de økonomiske ressursene som overføres fra staten for å løse oppgaven. Likevel vil jeg fortsatt hevde at vi må gjøre noe i Hadsel nå, og vi må ikke minst gjøre noe som virker!

For til tross for beinhard administrativ manøvreringskunst og hardtarbeidende politikere, erfarer vi at sykefraværet blant ansatte i eldreomsorgen stiger, stillinger står fortsatt tomme til tross for rekrutteringstillegg, vi hører om slitne ansatte og slitne pårørende, og om eldre som trenger sykehjemsplasser som ikke finnes. Og snart skyller bølgen inn over Hadseløya også, den store, farlige eldrebølgen. Hva skal vi gjøre?

Vi må handle, men for å handle klokt og virkningsfullt, må vi først se og innse hvilke utfordringer vi har, og så må vi høre for å lære hva som må til. De eldre, som sjelden opptrer som en stor og forlangende flokk, men som enkeltinvider med ulike behov og erfaringer, har mye å fortelle til politikere som lytter. De er sammen med sine pårørende en ressurs hele tjenesten vil dra stor nytte av om vi klarer å jobbe i fellesskap. Deres talspersoner og brukerorganisasjoner må få en større rolle i utformingen av tilbudet i eldreomsorgen. En slik brukermedvirkende innflytelse er en lovfestet rett (pasient- og brukerrettighetsloven) der målet er å bidra til en bedre helse- og omsorgstjeneste. Ingen vet vel bedre hvor skoen trykker enn den som har den på, og de gode løsningene finnes i samarbeidet. SV i Hadsel vil at brukermedvirkning skal være en reel og viktig stemme i utformingen av helsetilbudet til våre eldre i årene som kommer.

Arbeidskraftas tillitsvalgte har også en viktig rolle i forståelsen for hvor det bør settes inn tiltak først, og hva som kan gi en varig forbedring. SV i Hadsel vil være den bikkja som vokter og bjeffer for tillitsvalgtes rett til å sitte ved det bordet der det utarbeides planer og bestemmes i eldreomsorgen.

Vi har hørt og lært at høyt sykefravær i hovedsak er et resultat av for lav grunnbemanning. Om vi ser og innser dette, skjønner vi også at det er nå på høy tid å gjøre noe med. For å sikre at dette skjer, må en bemanningsnorm innføres i eldreomsorgen. Når vi erfarer uvilje til å få dette på plass fra sentrale myndigheter, må lokale politikere ta grep, også her i kommunen. Dette mener jeg er helt nødvendig for å sikre at der er nok kvalifisert arbeidskraft til stede til en hver tid for å ivareta nødvendig helsehjelp og andre omsorgsoppgaver til våre eldre. En minstenorm for bemanning er også en god investering for å hindre at pleiere, som skal ivareta stadig flere og sykere pasienter, ikke selv blir syke og slik inngå i en selvforsterkende spiral med enda lavere bemanning og økende sykefravær. Denne bemanningsnormen må gjelde både for sykehjem og hjemmetjenesten.

Men så har jeg hørt flere hevde, hva skal vi med en bemanningsnorm, når det ikke finnes flere folk å ta av? Dette argumentet mener jeg er lite løsningsorientert og et sidespor. En bemanningsnorm vil angi hvor mange som til enhver tid gjennom hele døgnet skal være på vakt og hvilke kvalifikasjoner den enkelte skal ha. Det vil være behov for ulik kompetanse fordelt på ulike yrkesgrupper, der oppgavefordeling er stikkordet. Mange og ulike oppgaver er viktige for en omsorgsmottaker å få løst. La sykepleiere få bruke tid til sykepleiefaglige oppgaver, slik at deres spesifikke kompetanse blir brukt der det trenges. La så helsefagarbeidernes ressurser bli utnyttet på en mye bedre måte enn i dag, slik at de får bruke tid på viktige omsorgsoppgaver de har god kompetanse på. Vi trenger også flere yrkesgrupper i eldreomsorgen. Eksempler på dette er ansatte til følgetjeneste til og fra lege og sykehus, støttekontakter som blant annet kan ta seg av husholdning og innkjøp, koordinatorer til pasienter med langvarige og sammensatte behov. Vi trenger flere folk, og jeg er optimistisk i troen på at de finnes. Vi kan skape et jobbfellesskap der oppgavene organiseres og administreres på en slik måte at det går gjetord om at Hadsel prøver å få til noe helt unikt og faglig spennende med sin eldreomsorg. Det vil flere ønske å delta i. SV i Hadsel vil arbeide for en slik bemanningsnorm som utarbeides i fellesskap med tillitsvalgte og brukerorganisasjonene.

Til sist, men ikke minst, har jeg et ønske og håp rettet mot oss politikere og til de som administrerer. Aller størst i eldreomsorgen er selve omsorgen. Vi må alltid holde denne ledestjernen høyt, også i styringsarbeidet. For bak KOSTRA- tall og analyser finnes en virkelighet bestående av enkeltmennesker med behov for omsorg fra fellesskapet.