Rødt ville ha brukt budsjett og økonomiplanen til å endre på mange forhold, skriver Christoffer Ellingsen i et debattinnlegg.

Det ville vært dramatisk å styre også etter Rødts budsjett i Sortland. Ambisjonene partiet sier de har for Sortlandsamfunnet ville ikke latt seg realisere med det forslaget til inndekning som de presenterte i sitt budsjettforslag.

I siste kommunestyremøte fikk vi en oppdatert prognose som viser at Sortland kommune styrte mot et merforbruk på over 50 millioner kroner i fjor.

Kommuneøkonomien forventes å være stram i årene fremover. Sortland vil også preges av uroligheter i økonomien nasjonalt og internasjonalt. Det er usikkerhet knyttet til rentene og gjennomgående høy lønns- og prisvekst som igjen påvirker driften og planlagte investeringer.

Med dette som bakteppe foreslo Rødt i sin visdom at kommunestyret skulle øke skatteanslaget for å få finansiert Rødt sine fanesaker.

Rødt foretrekker m.a.o. å budsjettere med høyere usikre inntekter enn med noe lavere og sikre inntekter. Denne type tenking har ført mange inn i et økonomisk uføre.

Rødts’ begrunnelsen for å øke skatteanslaget var at: «i en rekke år har det opprinnelige anslaget vist seg å være lavt i forhold til regnskap», og nå tar de det for gitt at dette blir situasjonen i år og 4 år framover.

Tar kommunen på seg økonomiske forpliktelser basert på høyst usikre inntekter, blir konsekvensene store når inntektene uteblir og tjenestetilbud må kuttes.

Da må kommunen nedbemanne eller effektivisere, eksempelvis ved at de som jobber i omsorgsyrker må springe fortere.

Det som tidligere måtte ha kommet av skatteinntekter utover det budsjetterte har gått med til å redusere det økonomiske merforbruket, og ikke til å opprettholde et aktivitetsnivå det ikke har vært rom til.

Skulle nye tiltak bli finansiert ved å øke skatteanslagene ville det for det første ha vært i strid med kommunelovens krav om at økonomiplanen og årsbudsjettet skal være realistisk. For det andre ville det i realiteten blitt startet opp prosjekt som i realiteten ikke var finansiert, med påfølgende budsjettoverskridelser.

Sortland Venstre prioriterte realisering av flerbrukshallen, modulbygg ved Sortland barneskole, og bli- og – bolyst i tillegg til å minske ressursmangelen innafor teknisk enhet og innafor helse og omsorg. Vi overlot ikke til Kommunedirektøren å gjennomføre rammekutt, og vi balanserte i hvert fall ikke budsjettet med fiktive inntekter.

Ellingsen gjør videre et poeng av at vi har bidratt til hvem som skal å ha det politiske lederskapet.

Sortland Venstre gikk til valg på et skifte av politisk ledelse, og inngikk derfor et valgteknisk samarbeid med Høyre. Men vi valgte å avstå fra et politisk samarbeid. Vi har i et par saker erfart at det har vært fornuftig, allikevel står vi fortsatt ved at det var klokt å inngå det valgtekniske samarbeidet siden vi på enkelte områder har et felles verdigrunnlag.

Vi har mer til felles med borgerlig enn sosialistisk side når det gjelder spørsmålet om hva som er de viktigste utfordringene, og på hvordan de skal løses.