16.02.23 uttaler toppsjef Marit Lind i Helse Nord seg i Lofotposten. Hun varsler en mulig ny kamp om akutt- og fødeavdelinger.  I avisen står det at nordnorske sykehus mangler over tusen ansatte. En manuell telling i januar i år viste over 1.100 ubemannede stillinger i foretaksgruppen i Helse Nord. Det kommer også tydelig frem at sykehusene leier inn for mange millioner hvert år.

For eksempel, en spesialsykepleier koster i gjennomsnitt dobbelt så mye å leie inn som å ha ansatt og pr nå er det 260 ubemannede spesialsykepleier-stillinger. Det kommer også frem at det ved siste opptak til sykepleierstudiet ved nordnorske studiesteder, ble bare 70 prosent av plassene fylt. 22.02.23 uttaler igjen toppsjef Marit Lind seg på fylkestinget i Svolvær. Der sier hun at hovedgrunnen til omstillinger og endringer er nødvendig grunnet mangel på fagfolk, medisinsk utvikling og økt spesialisering, befolkningsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og stramme økonomiske rammer. Marit viser til skumle tall der det viser seg hvor mange som må jobbe innen helse og sosial i fremtiden.

For eksempel så trengte vi i 2011 fra ungdomskolen inn i helse- og omsorgsarbeid hver 6. elev. Fortsetter vi slik vi i dag styrer og holder på, så vil vi i 2025 trenge hver 4. elev og i 2035 hver 3. elev. Marit sier også at dette er svært alarmerende. Helse Nord sier at det ikke er mulig å bemanne seg ut av utfordringen og at det heller ikke er mulig å betale seg ut av det. Ei stor endring og omstilling må gjøres! 19.07.21 uttaler Thora-Randi Unstad-Rolandsen seg i samme avis, Lofotposten. Trist og oppgitt hadde jeg nylig fått avslag på min søknad til sykepleierutdanning hos universitetet i Nord. For første gang skulle universitetet i Nord tilby heldigital sykepleierutdanning som skulle skape stor bærekraft og verdi for mennesker ute i distriktene. Flere søkte på realkompetansevurdering i Lofoten, men fikk avslag.

I 2020 blei kravene til sykepleierutdanning endret. Nå er det slik at dersom du søker om opptak til bachelor i sykepleie på bakgrunn av realkompetanse, må du også kunne dokumentere at du har gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i matematikk (Fellesfag 224 timer). Det vil si at jeg som har fagbrev som helsefagarbeider ikke har nok timer i min utdanning og at mine lange yrkeserfaringer ikke veier godt nok.

Når jeg søker opp kilder og info ser jeg at utviklingen i søkere til sykepleiestudiene daler nedover. I 2020 var det 28 024 søkere. I 2022 var tallet på 20. 855 søkere. Hva blir det i 2023?  Jeg ser også at leder i sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen uttaler seg om ei alvorlig problemstilling der motiverte sykepleiere ikke får ta masterutdanning hvis de har dårligere enn C i snitt.

Det som er problematisk, er at det ikke er mulig å gjøre noe for å forbedre karaktersnittet sitt for å nå disse kravene. Eneste mulighet er å ta hele studiet på nytt.

Er det bare jeg som ser utfordringer i disse problemstillingene? i 2021 gikk Lofoten glipp av flere mulige sykepleiere som mest sannsynlig ville ha blitt en enorm ressurs for Lofoten i sin helhet, både i sykehuset og i kommunalt arbeid. Dette på grunn av endret krav rundt realkompetansevurdering. Også etter endt sykepleierutdanning går Norge glipp av flere spesialsykepleiere grunnet utfordringer rundt snittkrav. Kjære politikere og kommunalt ansatte. Skjønner dere denne alarmerende problemstillingen eller skal vi la det gå enda lenger? Alt vi gjør i dag bestemmer morgendagen.

I Norge har vi stor bekymring rundt tallene innenfor helse og omsorg. Vi har stor mangel på fagarbeidere, sykepleiere, legespesialister, bioingeniører, helsefagarbeidere, lærere, jordmødre osv.

Når det gjelder strengere krav til sykepleierutdanning. Jeg skjønner hvorfor de nye kravene er kommet - det er med god tro og viktig. Men, er det forsvarlig å si nei til helsefagarbeidere som søker? Har vi råd til å si nei når Norge er i krise? Blei det slik dere håpet på eller kan dette være en virkning i hvorfor plassene i sykepleierstudiet ikke fylles opp?  Bør vi endre kravene eller eventuelt se på nye muligheter i forhold til Y vei slik det er i ingeniør studie?

Og hvorfor er det ingen som nevner den alvorlige belastningen norsk helsevesen har blitt utsatt for over mange år? Hvorfor skal vi utdanne oss når belastningen er for stor? Vi ser at flere slutter i sine jobber innenfor helse og omsorg. Samfunnet er helt avhengig av oss som jobber innenfor helse og omsorg i alle aldersgrupper. Yrkene må bli mer attraktiv, forholdene må bedres rundt oss som står i jobb og de som ønsker å utdanne seg må få lov til det! Vi kan ikke bli tatt for gitt lenger. Vi må bli hørt!