I bladet Vesterålen av 12. og 13.6.23 referer lederen av BLV og ordføreren i Øksnes om bekymringer rundt trafikkadferd i Vesterålen. Det har de åpenbart grunn til og det er viktig å sette søkelys på hvordan vi opptrer i trafikken blant andre trafikanter. Den siste tids i førerkortbeslag bekrefter bekymringene. I denne kronikken vil jeg redegjøre for viktigheten av politiets arbeid med forebygging, samt kontroll og oppfølging av personer som ikke bør ferdes i trafikken.

Ungdomstiden er en tid preget av utforskning, oppdagelser og økt ansvar. Dessverre har det i Vesterålen oppstått et alarmerende problem blant noen ungdommer - råkjøring med bil. Denne farlige praksisen er ikke bare et resultat av ungdommelig overmot, men også en indikasjon på et dypere kulturproblem relatert til ungdom og atferd i trafikken. Jeg vil i denne kronikken hevde at foreldre spiller en avgjørende rolle i å adressere og endre denne kulturen.

En etablert trafikkultur

At enkelte bilførere bevisst velger å bryte fartsgrensene kan ha sammenheng med en etablert trafikkultur. Trafikkultur kan en sammenligne med det mer brukte begrepet kultur. Ofte sier vi at kultur er slik vi gjør det hos oss. Setter en inn begrepet trafikk i kultur treffes en av komponenter som holdning, normer og verdier. Samtidig kommer følelsen av opplevd kontroll og intensjon inn. Alt bidrar til å utvikle atferd. Det er denne trafikkatferd som er farlig. I stor grad handler det om forståelse, modenhet, respekt og ydmykhet. Det er ingen menneskerett å ha førerrett og så lenge vi har mennesker vil vi også ha individer som ikke respekterer reguleringene. Hva er det som kan påvirke dette bildet?

Svært mange har et samfunnsansvar innenfor trafikkforebyggende arbeid. Hver dag jobber sentrale samfunnsaktører med risikodempende tiltak. Trafikkskolene jobber med tilførsel av kunnskap og holdninger, Statens vegvesen ivaretar mange viktige områder, som teknisk tilstand og godkjenner retten til å føre bil mm. Trygg trafikk bidrar med forebyggende kunnskap for å nevne noen. Fylket og kommunene har en viktig funksjon i å tenke forebygging. Det er samhandling rundt tiltakene som gir best effekt. Dette må vi jobbe med i langsiktige perspektiv.

Sammen om forebyggende tiltak

Hva gjør vi lokalt for å bedre trafikkultur og hvem kan ta grep? Politiet har mange prioriterte saker. Sakene spenner seg fra alvorlige seksuelle overgrepssaker, bestillingsovergrep, vinningssaker, økonomisk kriminalitet, vakt og beredskap, etterforskning mm. De alvorlige sakene står i konkurranse med hvor mye vi kan være ute å gjennomføre trafikkontroller. Med dette som bakteppe må politiet gjøre sine prioriteringer, hvor trafikk er ett område. Men for å klare å gjøre noe med trafikkulturen må alle samfunnsaktører på banen. Det samme må foreldrene. Politiets erfaring er at unge menn ofte er fartssynderen. De må vies forebyggende oppmerksomhet. Politiet må bli flinkere til å inndra biler som brukes til straffbar handling. Vi må jobbe mest mulig proaktivt får å sikre at de som ferdes i trafikken er trygg og samtidig luke ut de som skaper fare.

Forskning viser også at et etablert rånemiljø bidrar til å bygge en trafikkultur vi ikke ønsker. Et rånemiljø kjennetegnes ofte av raske lave biler, mye lys og lyd hvor kulturen ofte er å vise seg frem. Aktører i rånekulturen blir ofte forbilder for de kommende bilfører. Man ser liksom opp til dem. Fart er en komponent som er etablert i rånemiljøet. Fart bidrar til å hevde seg i omgivelsene. Sammen med liten erfaring i trafikken blir det farlig. Det handler også om respekt for andre. At det er unge førere som ikke har tilstrekkelig livserfaring til å forstå farene de skaper for seg selv og andre er bekymringsfullt.

Foreldres holdninger påvirker ungdommen

Foreldrene er viktige samfunnsoppdragere. Å gratulere en 18 årlig med førerkort betyr samtidig å følge med på hvordan 18 åringen håndterer kjøretøyet i mange år fremover. Det handler også om hvilken erfaring den unge føreren har fra baksete i foreldrenes bil. Foreldre er forbilder og skaper holdninger. Foreldre spiller også en viktig rolle i å veilede og støtte ungdommene sine i deres interesse for biler. Ved å oppmuntre til å delta i eventuelle organiserte aktiviteter, kan foreldre være med på å forme en sunn forståelse for ansvarlig kjøring. Det er viktig at foreldre er engasjert, kommuniserer åpent med ungdommene sine om trafikksikkerhet og setter tydelige grenser når det gjelder kjøreatferd. Dette vil bidra til å forme ungdommens holdninger.

Så finnes det jo også unntak. Det må vi ha et bevisst forhold til. Vi må bli flinkere til å si ifra om biler som en mener ikke tilfredsstiller de tekniske kravene. Det handler blant annet om lyd, dekk og lys. Statens vegvesen kan bidra til å hindre biler som ikke bør være i trafikken gjennom teknisk kontroll. Da må vi si fra.

Trafikkultur og risikorelatert adferd

Forskning viser også at det er stor sammenheng mellom hvilken effekt holdninger har på risikorelatert atferd. Bilinteresserte trekkes ofte mot rånermiljø eller grupperinger som kan stå for en trafikkultur som ikke bare dyrker bilen, men også spenningsforholdet ved å kjøre fort. Det er også belegg for å si at det i stor grad er akseptert å bryte trafikkreglene.

Ulike aktører i samfunnet kan gjøre flere tiltak i forebyggende henseende. Det kan for eksempel etableres fartsdumper på kommunale veier og det kan skilt-reguleres. Tiltakene kan også gjøres sesongbetinget. Kommunene kan i samarbeid med fylket og Statens vegvesen jobbe med å få etablert ATK på utsatte strekning. Sist men ikke minst må det holdningsskapende arbeid om trafikk inn på skoler og barnehager. Det kan bidra til å bevisstgjøre foreldre i fremtiden.

Man slutter ikke å være foreldre når poden fyller 18 år. Barn har man hele livet og foreldre er de aller viktigste forebyggerne for å skape god trafikkultur. Politiet og UP skal bidra med sin oppgave og fortsatt ha fokus på trygghet i trafikken. Det skal være trygt å ferdes i trafikken i Vesterålen. Det må vi alle jobbe med.