Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er ikke en feiring av kvinner. Kvinnedagen er en kampdag, og en markering av likestilling. Likestillingskampen i Norge har oppnådd mye, men vi er ikke i mål.

Dette er noen aktuelle grunner til at Rødt Hadsel mener mye gjenstår i likestillingskampen - også i Norge.

Kvinnehelse

Forrige uke kom regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget med sin NOU-rapport. Utvalget konkluderer med at kvinnehelse - helsen til halvparten av verdens befolkning - ikke blir prioritert. Det er åpenbare biologiske forskjeller mellom biologiske kvinner og menn, og mannskroppen blir fremdeles ansett som standardkroppen. Rapporten konkluderer med at det er mange stemmer innen helsevesenet som forsøker å belyse kvinnehelse, men de blir ikke hørt. Forskning på kvinnehelse når ikke frem til ansatte i helsevesenet. Måten vi behandler for eksempel hjerte- og karsykdommer er med utgangspunkt i menns erfaringer og symptomer. Kvinnekroppen reagerer annerledes enn menn, men den kunnskapen har ikke våre leger og sykepleiere.

Typiske kvinnesykdommer neglisjeres også av forskere og helsevesenet. Utvalget poengterer at det er påfallende lite kunnskap og tilbud til kvinner med relativt vanlige lidelser knyttet til livmor og vulva. For å sitere Norske kvinners sanitetsforening: “Trenger jeg baller for å bli forsket på?”

Vold og overgrep

Dagen før utvalget publiserte NOUen om kvinnehelse, kom en egen rapport om omfanget av vold og overgrep i Norge. Funnene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la frem forrige uke er at vold og overgrep fremdeles er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. 1 av 5 kvinner har blitt utsatt for voldtekt med makt og tvang, eller sovevoldtekt. En av fem. Omfanget har økt de siste ti årene, og rapporten konkluderer med at vold mot kvinner fremdeles er et likestillingsproblem. Funnene viser også betraktelig høyere tall enn antall saker som anmeldes til politiet eller havner hos rettsvesenet. Kvinner kvier seg med å anmelde i frykt for ikke å bli trodd eller tatt på alvor. De fleste som er utsatt for vold og overgrep kjente gjerningsmannen personlig. Voldtekt, seksuell vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem menn må være med å ta ansvar for.

Sexkjøpsloven ute på høring

I januar i år kom Straffelovrådet med forslag om å fjerne sexkjøpsloven. Forslaget ligger fremdeles ute til høring. Sexkjøpsloven ble innført i 2009, og regjeringen bør jobbe for bedre håndhevelse av loven, fremfor å oppheve den. Sexkjøpsloven kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester. Menn som kjøper sex av kvinner er støttespillere i prostitusjonsindustrien og menneskehandel av særlige sårbare kvinner og barn. Mennesker er ikke varer til fri utnyttelse, og prostitusjon av kvinner er til hinder for likestillingen. Sexkjøpsloven er ute på høring frem til midten av april. Frp, Høyre og Venstre har uttrykt at de ønsker å oppheve sexkjøpsloven og Senterpartiet er i tenkeboksen. Rødt ønsker å opprettholde og styrke sexkjøpsloven.

Kvinners sårbarhet i krig og på flukt

Seksualisert vold, overgrep og voldtekt benyttes som våpen mot fiendens sivilbefolkning i krig og konflikt, også i pågående konflikter. I Afghanistan mister kvinner retten til å eksistere som mennesker ved å rangeres til annengradsborgere og utsettes for systematisk overgrep. Den glemte konflikten i Jemen har pågått siden 2015 og rammer kvinner særlig hardt.

FN definerer seksualisert vold som en av de fremste truslene mot internasjonal fred og sikkerhet. Seksualisert vold kan i krig brukes som torturmiddel, hevn og en del av slaveri. Seksualisert vold skjer ikke tilfeldig i krig og konflikt, men brukes strategisk som våpen overfor sivilbefolkningen. Også i Ukraina er det rapportert om seksuelle overgrep mot lokalbefolkningens kvinner, begått av russiske soldater.

Kvinner på flukt er også ekstra sårbare for overgrep, menneskehandel og prostitusjon. Selv i europeiske flyktningleire rapporteres det om overgrep og menneskehandel.  Gravide kvinner på i krig og på flukt mangler viktig helsehjelp, og risikoen for at både barn og mor mister livet øker.

Norge har et særlig ansvar for kvinnelige flyktninger som kommer til landet, både fra Ukraina og fra andre konfliktfylte områder. Norge må ta kvinnehelse, vold overfor kvinner og sexkjøpsloven på alvor for å kunne ivareta befolkningen, uavhengig av opprinnelsesland.

Rødt Hadsel ønsker alle en god kampdag - likestillingskampen fortsetter både i Norge og i verden.