Eldrid Sæther ble født 25. august 1948 på Stokmarknes og døde brått 02. desember 2023 i sitt eget hjem. Hennes historie er spesiell, samtidig er den ei fortelling om livet i bygdene, på godt og ondt, de siste par generasjoner.
Ho Eldrid vokste opp hos foreldrene Ragnhild og Helfred og bestemora Charlotte på Sætran og med søskenbarn, onkler og tanter på nabogårdene. Etter folkeskolen på Kvitnes reiste ho på skole; handelsskole, folkehøyskole og husflidskole i Troms.
Eldrid kom tilbake til heimbygda. Etter at Lotte Johanne blei født i 1973, flytta ho tilbake og dreiv småbruket sammen med faren. På det meste hadde de 4-6 melkekyr. Etter agronomkurs på Kleiva landbruksskole, begynte ho som lærer på Innlandet skole. I 1978-1982 tok ho desentralisert lærerutdanning i Bodø ved siden av jobben, og noen år seinere tok ho etterutdanning, bl.a. i data.
Lotte slo seg ned med mann og barn i Trondheim. Etter at foreldrene til Eldrid døde i 1998. dreiv ho gården sammen med samboer Paal Pettersen som var gammel sjømann. De la ned gårdsdrifta i 2009.
Eldrid var opptatt av kunst og håndverk, sydde og vevde, og dreiv med kunstmaling og dekorasjonsmaling. Ho elska kyrne sine, hage og blomster og gode potetsorter. Ho var engasjert i kulturaktiviteter; Innlandet blandakor (i dag Kordamen’), revylag, Blåtind husflidslag og lokalutvalget. Ho representerte SV i kommunestyret i Hadsel en periode.
Gjennom mange år la Eldrid ned årsverk i dugnad for bygda. Målet var å utvikle lokalsamfunnet, motvirke forgubbing, sikre offentlige tjenester og legge til rette for arbeidsplasser. Spøkelset var nedleggelse av fiske og jordbruk, nedgang i elevtall og forslag om å legge ned skolen.
I 1986 utnevnte Hadsel kommune lokalutvalg, og i 1987 var ho med å starte opp lokalavisen «Lokal’n» med reportasjer fra Hadsel Innland, historie og gamle bilder. De neste 20 årene var det mange ulike tiltak; Kommunedelplan for Innlandet, Reiselivsplan, Lagarlauget, Pønskargrupper, bygdelivsverksteder, folkemøter – lista er lang. I 2005 var ho med og starta Møysalen nasjonalparksenter AS med hus, utstilling, kafe, campingplass og guidede turer i samarbeid med Møysaltur.
Trass i et vitalt foreningsliv, var det behov for mer strategiske tiltak. I 2012 var ho med og etablerte en ny organisasjon for større utviklingsprosjekter; Bygd for livet, som i 2013 fikk finansiert prosjektet Fjordfolk under Møysalen i samarbeid med bygder Møysalen rundt. Arbeidet fikk en pangstart og vakte oppmerksomhet utover eget område. Med nasjonalparkforvalter for Møysalen nasjonalpark på plass, en offentlig kompetansearbeidsplass på Hennes, lovte det godt for arbeidet med bygda som reisemål. Men både Bygd for livet og prosjektet blei utsatt for angrep og bakvaskelser de både enkeltpersoner og mulighetene blei ramma. Eldrid var rasende over de destruktive krefter som brukte tid og ressurser på å leite etter feil og bedrive regelrett trakassering. Bygda hadde fått en unik mulighet, i dag er også nasjonalparkforvalterstillinga borte fra bygda.
Ho var med i Lokal’n fra1987, fra 2000 til siste nummer i 2022 som redaktør. Seks nummer i året var en stor jobb, Paal var med til han døde i august 2021. Øvingene i Kordamen hver onsdag var ukas høydepunkt, og ho tok ansvar for regnskapet. Ho ga rapporten for Fjordfolk under Møysalen flott grafisk design. Nye skilt som viser vei i turområdene er langt på vei hennes fortjeneste. Hennes bidrag som fotoredaktør for Tur- og reiseguiden «Møysalen rundt. I grenselandet mellom Lofoten og Vesterålen» som ble lansert 1. desember, var svært viktig. Ho nådde så vidt å motta takk og heder for innsatsen og bla i den flotte boka.
Ho var velvillig og raus, og sa aldri nei når noen spurte om hjelp. Ja, ho var bygdas servicekontor. Jeg samarbeidde med Eldrid i mer enn 10 år, og vi blei nære venner. Vi planla nye bokprosjekter, men slik blei det ikke. 2. desember 2023 blei det stilt på Sætran. Eldrid og hennes gode gjerninger vil bli savna. Måtte hennes drøm om vitale bygder med skapende krefter, nye barnefamilier og drift og dyr på gårdene gå i oppfyllelse. Fred over Eldrid sitt minne!