Støttegruppene for de fire sykehusene i Midtre Hålogaland er bekymret for den retningen konklusjonene til akutt-gruppa tar. En sterk sentralisering av tjenester som følge av nedleggelse av akutt- og fødetilbud ved to av fire sykehus fører til en uholdbar situasjon i hele regionen. Når Hålogalandsveien står ferdig frykter vi for tilbudet i Vesterålen. Da vil Harstad bli eneste fullverdige sykehus i regionen. Gjennomføringen av en slik prosess vil i overskuelig fremtid legge et voldsomt press på de gjenværende sykehusene.

Ambulansetjenestene vil ikke ha kapasitet til å sikre pasienttransport og i perioder med uvær risikerer man at pasientene ikke når frem til sykehus i tide. Gruppene vil påpeke at lokalsykehusene ikke er årsaken til problemene i Helse Nord, men en vesentlig del av løsningen.

Gruppene vil også påpeke at det er i Bodø og Tromsø det faktisk er brukt mest av innleie og kjøp av private tjenester. Det er en utopi å tro at nedleggelse eller nedbygging av lokalsykehusene vil føre til økt tilgang på personell . Det er heller ikke grunn til å tro at kompetansen beveger seg til Tromsø eller Bodø. En betydelig andel må forventes å forsvinne helt fra landsdelen.

Mange av dem vi har vært i kontakt med både av ledere, sykepleiere og leger sier at de heller trer ut av sykehuset og inn i et vikarbyrå. De vil heller bestemme over sin arbeidshverdag enn å være lojal til helseforetaket som gang på gang tar dem som gitt. Dette bør være en større bekymring i den store sammenheng da det vil medføre svikt i både i å beholde, men også og rekruttere helsepersonell i landsdelen.

Gruppene ber Helse Nord å endre fokus fra strukturendring til å utnytte en struktur som har vist seg å holde mål over langt tid. Noen av de viktigste momentene er:

Lokalsykehusene sikrer akuttberedskap (medisin, kirurgi og psykiatri) og fødsel og er førstelinjen inn mot de to større sykehusene. Dette systemet har fungert over lang tid. Det har bidratt til å redde liv og å sørge for at befolkningen føler seg trygg.

Systemet legger grunnlag for en god forbindelse mellom sykehusene og kommunal helsetjeneste. Det sikrer rett behandling på rett sted slik at de to store ikke overbelastes. En nedbygging av beredskap ved de mindre sykehusene vil føre til lavere katastrofeberedskap, mindre tillit i befolkningen, fare for rekrutteringen av fastleger i store deler av regionen og en stor fare for overbelastning av ambulansetjenestene, særlig i perioder med dårlig vær.

Manglende akuttfunksjoner vil også medføre et behov for at ferdigbehandlede pasienter ligger lengre på de to store for å kunne ta hånd om komplikasjoner etter behandling.

Kommuneleger vil ha mindre handlingsrom til å vurdere behov for innleggelse når avstand til akuttberedskap er større. Her vil værforhold og muligheter for transport langs vei spille en stor rolle.

Den pågående prosessen forutsetter at de mindre sykehusene ikke fungerer optimalt og at avvikling av tilbud ved disse sykehusene skal være en mirakelmedisin som skal redde Helse Nord ut av ei økonomisk hengemyr. Både diagnose og pågående behandling bringer Helse Nord feil vei og at resultatet vil føre til at befolkningen i en av Nord-Norges mest folkerike regioner ikke får et likeverdig tilbud med resten av landet.

Det er også en stor fare for at foreslåtte løsninger, så langt vi kjenner dem vil svekke rollen de to store sykehusene har som lokalsykehus i sine regioner.

De fire gruppene krever at styret i Helse Nord tar grep slik at man kan få omstillingsprosessen på rett spor. Rasering av eksisterende struktur er et farlig blindspor.