Selv garvede løpere blir litt urolige i blikket når temaetbakkeløp tas opp. De fleste vet at det er tyngre å gå oppover en bakke enn deter å gå rett frem. Men spør en løper om det samme, så vil du få langeutlegninger om melkesyrenivå og makspuls, stress og tåleevne.
Her ser du Paal Fondeviks bilder fra arrangementet Hallartinden Max.
Selv er vi nede i en bølgedal når det kommer tilkondisjonsformen, men vi takket selvsagt ja fra arrangørene i Hallartinden Maxtil å bli med på løpsfesten opp bakkene i helga. Et oppdrag på Sortland påformiddagen førte til at vi kom så seint til Sandnes at vi (heldigvis) slapp åtrekke i startnummer for å konkurrere med de som skulle måles i tid ogplasseringer.
Vi nøyde oss med å starte vår mobil-app, for i alle fall haen pekepinn på hvor langt bak vi var de som trener mer eller mindre daglig. Ethar vi i alle fall lært oss gjennom den løpingen vi tross alt har bedrevet. Deter ingen skam å ta det rolig i oppoverbakkene. Skal man møte veggen, så er detbedre å gjøre det i nærheten av målområdet enn midt i løypa.
Starten av vårt eget løp skjedde etter å ha småpratet medarrangørene i startområdet, og fått bekreftet at alt var under full kontroll,og at det var langt flere påmeldte enn forventet. Rundt 150 i tallet, fikk vivite. Løypa var 3,7 kilometer lang og 530 høydemeter. Vi antok at det villevære kjente navn og fjes som ville regjere på resultatlistene etter at dystenvar unnagjort. Hvordan ville kajakkfantast Fredrik Næss gjøre det? Hva medtidligere fotballspiller Werner Holst? Hva med seige, og evigunge skiløperWilly Vatndal?
Det viste seg at det var lette ungdommer som jevnt overgjorde det best i oppoverbakkene denne lørdagen. Skitalentet August Nordeng(18) kom i mål på 25.41, mens purunge Martin Østberg (ennå ikke fylt 15) havnetrundt 20 sekunder bak. Håvard Gjerstad sprang i klassen 30-39, og var nærmestungsauene på tiden 26.10. Raskest av alle jentene var unge Julie Karlsen påknallsterke 29.00. Litt eldre Ragnhild Hansen fikk tiden 31.45. PernilleSchei hadde 33.23.
Hvordan det var å komme seg opp bakkene på kort tid? De viintervjuet om saken bekreftet at det var et blodslit. På det bratteste selvsagtumulig å løpe. Vi observerte sågar noen som vaklet over mål, nesten på gråten.Selv hadde vi heldigvis anledning å fiske frem kamera for å fotografere ogsnakke med folk underveis - samt puste litt. Vi kom oss velberget til topps påen tid litt over 45 minutter. Det var så pass oppløftende at vi gjerne stillermed startnummer til neste år, gjerne sammen med enda mange flere påstartstreken.