I sitt siste innlegg takker Halstensen og Maråk meg, men de nevner verken historieforfalskning eller berikelse, slik som de påsto i forrige innlegg.  Derimot er de fortsatt ivrige til å skyve LO foran seg.

De berører ikke alle arbeidsplassene i Nord-Norge som er forsvunnet og de negative konsekvensene det har hatt for bosettinga i landsdelen.  En direkte følge av fiskeripolitikken som har vært ført de siste 20 årene.

Et av de mest absurde eksemplene er der Nergård – eid av vest- og islendinger – med 15 nordnorske trålkonsesjoner, kan oppfylle sine forpliktelser ved å tilby fisk til sine egne nedlagte fiskebruk i Bø i Vesterålen!  Er ikke det juks, var den kontante kommentaren til en som fikk seg fortalt historien.  Merkelig er det også at Nergård legger ned industrien i Bø når det er så lønnsomt å produsere frossenfisk, men i stedet leverer fisken på fryseterminalene i Tromsø. Milliardunderskudd til Lerøys aktivitet på land, som rår over dobbelt så store kvoter som Nergård, burde være bevis for de fleste på at fryst råstoff ikke er lønnsomt å bearbeide i Nord-Norge. Det er ikke sannsynlig at Halsteinsen og Maråk ikke vet dette, så når de hevder det motsatte, så må det være et klart eksempel på historieforfalskning.  Det kan også tolkes som fortvilt forsøk på politisk påvirkning.

At den gode lønnsomheta i fiskeflåten har skapt en rekke kvotebaroner, er også en realitet.

God jul til alle, med håp om ei kvotemelding som skaper tro på at det i fremtida vil være mulig å drive lønnsom næringsvirksomhet i landsdelen basert på de fantastiske fiskeressursene vi har utenfor fjæresteinene våre.