Rødt har programfestet at den offentlige skolen skal ha rom for et mangfold av pedagogiske retninger og støtter private skoler som i dag drives på et alternativt pedagogisk grunnlag. Disse skolene - som ikke tar ut økonomisk fortjeneste, kan fortsette sin virksomhet innenfor rammene av den offentlige skolen.

I Bladet Vesterålen 08.08.23, blir Jennestad Montessoriskole trukket frem i valgkampen for å fremme FrP og Senterpartiets meninger om private skoler.

Rødt får i vol.no  20.08.23 kritikk fra Venstre for å trekke frem samme skole i et tilsvar på Frp sitt innlegg.

Når en skole ble brukt som eksempel for å belyse fordeler med private tilbud, fant vi det naturlig at tilsvaret også handlet om dette. Men - først og fremst var vårt mål å svare FrP på dette (sitat fra nevnte avisartikkel): «Det er fint at foreldre får betale en sum og så får ungene den læringen og hjelpen de trenger, sier Eivik. Derfor vil vi ha offentlige skoler et nivå opp så de også blir bedre. Da kan de se hvordan de private skolene gjør det. Vi som lokalpolitikere kan hjelpe til å løfte det fram, sier Zeid.»

Rødt viste til statistikk hvor private skoler ikke kommer bedre ut enn offentlige. Vi viste til dette med utgangspunkt i at FrP skaper et inntrykk av at private trumfer de offentlige i sitt innlegg.

Rødt vil at alle elever - om de går på den ene eller andre skolen i vår kommune - skal ha likeverdige tilbud.

Rødt vil at alle elever skal ha gratis skoletilbud i sitt nærmiljø. Vi ønsker ingen A- og B- lag i skoletilbudet, men vi ønsker gjerne mangfoldige tilbud velkommen.

Vi kjenner Jennestad skole og flere av landets Montessoriskoler som skoler som gjør mye av det Rødt vil ha i skolen. Det er flere elementer i Montessoriskolens pedagogikk som ligner på den skolen Rødt vil ha; leksefri, mer praktisk- estetisk opplæring og daglige skolemåltid - noe vi også berømmer i forrige leserinnlegg.

Så til debattens kjerne - for Rødt sin del – den offentlige skolen:

Når FrP på generelt grunnlag ber de offentlige skolene om å se til det private, så kan det faktisk hevdes at det nettopp er det den offentlige skole har gjort - gjennom reformene de siste tjue årene. Reformene har ført til en mer teoretisk skole, til mer stillesitting, til mer testing, mindre tid til praktisk-estetiske fag, og likevel totalt sett flere skoletimer i grunnskolen. Siden reform 94 har grunnskoleelever i vår offentlige skole fått tilført til sammen nærmere to nye skoleår; det ene året knyttes til 6-årsreformen, og det andre til økt timeantall i teoretiske fag i småskoletrinnet.

Har norsk skole utviklet seg til å bli en konkurranseskole som stresser stadig flere barn og unge? Flere elever enn tidligere opplever psykiske problemer, mobbetallene har ikke gått ned til tross for økt fokus på dette, og flere elever uteblir fra skolen og utvikler ufrivillig skolefravær. Forsker Marie-Lisbet Amundsen (professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge) og Geir Møller (seniorforsker ved Telemarksforskning) viser i sine studier sammenheng mellom ufrivillig skolefravær og hvordan barn mestrer skolen. Seks av ti barn med alvorlig skolefravær sliter faglig. Amundsen sa i slutten av 2022 at «forskning på skolevegring har primært vært opptatt av forhold i familien eller egenskaper ved elevene, og i mindre grad vært opptatt av skolemiljø og faglige vansker». Ufrivillig skolefravær kan starte med de aller første bokstavene. Amundsen mener blant annet at dagens skole går for raskt frem i begynneropplæringen - opp mot 30% av barn sliter med å lære bokstaver.

I den nye boka «Skolen er ikke for alle» tar Andreas Stien-Leenderts et oppgjør med utviklingen av den offentlige konkurranseskolen. Boka er nå pensum for studenter som tar mastergrad i pedagogikk med fordypning i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Enkelte nødvendige systemendringer er allerede på trappene og det er bra. Noe kan endres lokalt, men de viktigste må programfestes på nasjonalt nivå, slik at elever kan oppleve et større mangfold innad i den offentlige skole for framtida, helt i tråd med Rødt sin skolepolitikk.

Det er viktig å holde fokus på å utvikle den offentlige skolen i riktig retning slik at den bidrar til god utdanning og danning for alle barn og unge. Rødt jobber for at den offentlige skolen skal ha rom for et mangfold av pedagogiske retninger. Rødt støtter private skoler som i dag drives på et alternativt pedagogisk grunnlag uten å ta ut økonomiske fortjeneste.