Demensomsorgen i Sortland – for seint og for lite
Antallet personer som får sykdommen demens er økende også i Sortland. Familien til en far med demenssykdom har nylig gått ut i media med hvordan de opplever den vanskelige hverdagen for sin far og seg sjøl. I en grundig og troverdig beskrivelse av sviktende tilbud og lite imøtekommende behandling fra kommunens side, får vi innblikk i en livssituasjon som ikke kan karakteriseres som akseptabel.
Politikere har ansvaret
Familien adresserer ansvaret for situasjonen til politikerne i Sortland. Det gjør de helt rett i! Opplevelsen og situasjonsbeskrivelsen familien formidler må bidra til at vi som politikere tar ansvar for bedre omsorg – en god nok omsorg – for demente og øvrige eldre hjelpetrengende i kommunen.. Målet må være å finne løsninger som kan lette situasjonen for pasienter og pårørende både med permanente og midlertidig tiltak.
Det nye sykehjemmet er planlagt å stå ferdig i 2025. Tidligere planer tilsa at nytt sykehjem med økte antall plasser totalt sett, skulle stå ferdig tidligere enn i 2022. Det har altså vært flere utsettelser. Siden planprosessen har vært i gang allerede siden 2014, har det vært for enkelt for politikere å lene seg tilbake og tenke at vi er i gang og at forholdene blir bedre – en gang i framtida. Vi politikere har også sviktet med at vi i for liten grad har etterspurt hvordan den konkrete situasjonen for de hjelpetrengende eldre faktisk er. Er det også sånn at organiseringa - uten egne politiske hovedutvalg for de store tjenesteområdene i kommunen - har ført til pulverisering av politisk ansvar og mer administrativ styring? Alt dette er - uansett - et politisk ansvar.
Forsøk på å løfte fram utfordringene
Rødt spurte 27. april i år ordfører i formannskapet om blant annet:
Vil ordfører ta initiativ til ei vurdering av situasjonen særlig innen demensomsorgen på bredt grunnlag med utgangspunkt i at det fortsatt vil ta flere år før nytt sykehjem kan står ferdig?
Finnes det midlertidige tiltak som kan iverksettes for å imøtekomme et forventa økt press på demensomsorgen i kommunen?
Bakgrunnen for Rødts spørsmål var at prosessen med nytt sykehjem starta allerede før 2014, ut fra erkjente og økende behov. I mellomtiden har rom på Håløygtunet som i utgangspunktet var sjalta ut, blitt tatt i bruk igjen. Andelen eldre øker i de nærmeste årene og det vil medføre økt behov for denne typen sykehjemsplasser. Situasjonen kan bli kritisk.
Rødt mener det er helt nødvendig at vi ser på mulige andre tiltak inntil ny institusjon er klar til bruk. Arbeidet må starte med en tydelig og åpen kartlegging av alle utfordringene og saken må legges fram til politisk behandling raskt.
Ordførers svar pekte ikke på umiddelbare løsninger. Etter å ha beskrevet situasjonen med økende antall personer med demens og utsettelse av ferdigstillelse av nytt sykehjem, sa ordfører blant annet følgende: «Det forventes at det vil være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak for å kompensere for negative konsekvenser av dette». Ordfører mente aktuelle tiltak var styrking av de tilbudene vi allerede har i hjemmetjenesten; dagtilbudet, velferdsteknologi m.m. Dette skal Rødt igjen ta tak i.
Rødt vil ha planlegging av flere tiltak
Rødt mener saken må følges opp konkret. Vi vil ta saken inn i de politiske fora igjen, blant annet i behandling av budsjett og økonomiplan.
Rødt mener at kommunen allerede nå må vurdere å beholde et antall plasser på dagens Håløygtunet og samtidig starte planlegging av utbyggingstrinn 2 for det nye sykehjemmet.
Dagens plan om 14 nye plasser totalt med det nye sykehjemmet for personer med demens, vil med stor sannsynlighet ikke dekke eksisterende og kommende behov. Disse forholdene vil kreve tydelig prioritering av kommunens økonomiske ressurser. Dette er politikernes ansvar.