«At man ikke kan bygge samfunn med aktivisme, er direkte feil»

Hos VOL.no leser jeg den 14.august at Arbeiderpartiet avviser tanken på å frede den eksisterende Bystranda, og argumenterer med at man ikke bygger et samfunn med underskriftsaksjoner. Fred Frivåg og Tove Mette Bjørkmo foreslår også at stranda kan «flyttes».

I Sortland SV reagerer vi på dette. Først og fremst reagerer vi på den negative holdninga til underskriftskampanjen. All politikk starter med et engasjement! Å avvise et folkelig engasjement er å avvise lokaldemokrati – alle beslutninger bør tas så nært som mulig til dem som blir berørt av beslutningene. Og her er det brukerne av stranda som selv sier fra.

Politikere bør applaudere for folkelig engasjement! Det er tilsvarende engasjement som har sørga for å skjerme Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeutvinning, og lokalt engasjement var med på å skaffe oss Kulturfabrikken.

Jeg vil minne om at selve Arbeiderpartiets egen historie bygger på akkurat dette: lokal organisering og ad hoc-aksjoner. Tenk bare på Sulitjelmaopprøret!

Alle store samfunnsendringer har startet med de enkeltpersonene som gikk i bresjen for å fronte sin sak og samle folkelig støtte: fredsbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen! Så at man ikke kan bygge samfunn med aktivisme, er direkte feil.

Vi reagerer også på tanken om å flytte ei strand, eller at man like godt kan ha den et annet sted. Det kan man ikke, ei strand ligger der den ligger. Man kan skape en kunstig anlagt badeplass hvor som helst, men den biotopen ei strand er, kan man ikke flytte. Det er et levende økosystem som eksisterer på egne premisser. Å lage fasiliteter og å fylle på med hentet sand fra et annet sted, er selvsagt mulig, men det erstatter ikke eksisterende strandsone – det erstatter bare noen få funksjoner som vi mennesker benytter oss av. Livet i flomålet blir ikke med på flytting.