Omsorgsplanen som nå er til politisk behandling handler om å møte fremtidens omsorgsutfordringer i Hadsel på en bærekraftig måte. I grove trekk har den offentlige debatten langt på vei handlet om antall sykehjemsplasser, omsorgsboliger og lokalisering av disse tilbudene.

Disse spørsmålene utgjør bare en andel av omsorgsplanen. Miljøarbeidertjenesten er ett eksempel på en annen stor gruppe innenfor omsorgssektoren i Hadsel.

Vi ønsker her å løfte frem andre viktige tjenester for Hadsels innbyggere som også berøres når valg og prioriteringer skal gjøres for fremtidens omsorgstjeneste.

Forebygging, rehabilitering og psykiatri

Vi opplever et økende antall brukere av rus og psykiatritjenesten, spesielt innenfor rus. Dette er bekymringsverdig. Den økende andelen unge brukere kan blant annet sees i sammenheng med at skolehelsetjenesten rapporterer om økt psykisk uhelse. Dette gjelder spesielt blant jenter på videregående skole. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. I planen legges det opp til å øke personellressursene, fordi det er behov for flere som ser og hjelper disse gruppene. Dialog gjennom sosiale medier - der ungdommen befinner seg -  er ett av tiltakene. Den nyoppstartede Kafe1 for mennesker i rehabilitering er et annet eksempel på dette.

Rekruttering

Mangelen på kompetanse innenfor omsorgssektoren, særlig sykepleiere, fører til høyt bruk av innleie fra vikarbyrå. Dette er dyrt for Hadsel kommune. Tall fra SSB viser at Norge i 2035 vil mangle 28 000 sykepleiere. Vi ser allerede i dag at rekruttering av kompetanse til faste stillinger er vanskelig. Derfor er det viktig at vi har en aktiv og proaktiv holdning på dette feltet. Planforslaget peker på attraktive fagmiljø og ulike rekrutteringstiltak som en del av svaret på dette.En god demensomsorg

Tall fra Helsedirektoratet (2017) viser at det i Norge er det omtrent 80 000 mennesker med demens, hvorav halvparten bor i eget hjem. Demens har av noen blitt kalt en pårørendesykdom, og pårørende blir ofte kalt den glemte pasient. I demensplanen 2020 (2015) lanserte regjeringen en rekke tiltak og strategier som skal legge grunnlag for et mer demensvennlig samfunn, hvor et av målene er at eldre med demens skal få mulighet til å leve et aktivt liv. Demensplanen kan sees på som et supplement til forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantiforskriften, 2010) som har til mål å tilrettelegge for at eldre mennesker skal bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen og dermed bo lengst mulig i eget hjem.Omsorgsplanen som er til behandling legger opp til en satsning på sterke demensteam og personsentrert omsorg. Ved å vri ressursbruken og styrke hjemmetjenesten i Hadsel foreslås det å opprette flere dagaktivitetsplasser, der også ettermiddags/kveldstilbud for demente kan inngå. En god demensomsorg handler også om et tilpasset botilbud. Vi tror små og trygge boenheter fremfor institusjon er svaret på dette.

Styrket hjemmetjeneste - velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering

Velferdsteknologi har til hensikt å støtte og forsterke opplevelsen av trygghet, sikkerhet, selvhjelp, deltakelse og livskvalitet. Et godt eksempel er sensormatter i sengen. De melder fra dersom det blir vått, fremfor at noen fysisk må undersøke. Dette handler om den enkeltes verdighet. Planen legger opp til en systematisk innføring av trygghetsteknologi som skal bidra til en god tjeneste for Hadsels brukere.

Planen ønsker også å vri ressursbruken for å styrke hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten trenger flere hender. Dette er nødvendig for å ha tid og arbeidsrom til å gi brukerne mer enn ordinært “stell”. Hjemmetjenesten skal bidra til hverdagsmestring for den enkelte, slik at man ikke mister den fungeringsevnen som fremdeles er igjen. Å fremdeles kunne koke seg kaffe eller hente posten handler om opplevelse av mestring og livskvalitet.

Valg for fremtidenI 2017 brukte Hadsel kommune 62 millioner kroner på fordelt på noe over 70 sykehjemsplasser, mens det ble brukt 56 millioner kroner fordelt på over 400 brukere i hjemmetjenesten (inkludert beboere på Riarhaugen). Dette gir en indikasjon på en skjevfordeling av ressursene.Det blir stadig flere eldre, og antallet yngre som trenger hjelp fra omsorgstjenesten øker. I løpet av de neste 10 årene blir inntektene lavere og utgiftene høyere. Et ansvar for det totale bildet handler om å ha et bevisst forhold til fordelingen av fellesskapets ressurser. Dette for å sikre forsvarlige og like gode tjenester for alle gruppene som er brukere av kommunens tjenester.

Aina Nilsen (Sp) og Hanne Elise Skare (Ap)