15 år etter første harepestutbrudd venter fortsatt innbyggerne i Forfjord, Medby og Fornes på Hinnøya i Andøy kommune på reint drikkevatn. Kommunen har for lengst vedtatt å bygge et kommunalt vassverk med vatn fra Finnsætervatnet. Det er fleire år siden entreprenør ble antatt. Men vassrørene som skal forsyne innbyggerne med reint vatn, er ikke kommet i jorda. De ligger fortsatt lagra i et vegkryss i Forfjord.

Vassrørene ligger der som et monument over hvordan makt og myndighet kan misbrukes av en reineier i allianse med Sametinget. Et Sameting hvor den samme reineieren for sikkerhets skyld også er medlem. For det er de som sørga for at rørene ennå ikke har kommet i jorda og kan gi folk i disse bygdene trygghet for at vatnet de tapper fra sine kraner, ikke bringer med seg den frykta harepesten.

Etter ønske fra reineieren Arild Pettersen Inga har Sametinget fremma innsigelse mot reguleringsplanen for Hinnøya Vannverk. Andøy kommune har forgjeves forsøkt å få Sametinget til å trekke innsigelsen. For så lenge det foreligger en innsigelse, vil ikke reguleringsplanen kunne egengodkjennes av kommunen.

I juni i år vedtok kommunestyret reguleringsplanen og sendte saka videre til Statsforvalteren i Nordland. Derfra vil saka bli oversendt til departementet. Det kan ta ytterligere nye år før det foreligger et vedtak derfra. I mellomtida vil vassrørene gro ytterligere ned i vegkrysset i Forfjord.

Reineieren og Sametinget krever garantier for at det er Hinnøya Vannverk som må pakke sammen ved Finnsætervatnet dersom det skulle vise seg at reindriftas virksomhet kloss i vasskanten medfører at vatnet blir forurensa av reindrifta. At det mulige problemet kan løses ved at reindrifta trekker seg noen meter unna vasskanten, er ei uaktuell problemstilling for reineieren og Sametinget. De vil ikke rikke seg en millimeter bort fra vatnet. Her krever de å skulle holde reinen. I tillegg meiner reineieren seg berettiga til å bade i drikkevatnet.

Reineieren og Sametinget har også prøvd å presse kommunen til å godkjenne gjerdeanlegg og bygninger som reindrifta har oppført ulovlig i området ved Finnsætervatnet.

Kommunen har gjentatte ganger påpekt at det ikke er opp til kommunen å gi slik godkjenning: Reindrifta må forholde seg til de som er grunneiere i området. Og etter reindriftslovens § 24 er det Landbruksdepartementet som er rette instans for å godkjenne permanente gjerder og andre anlegg. Men dette har så vel reineier som Sametinget nekta å forholde seg til. I stedet bruker de innnsigelsesinstiuttet som ei brekkstang med sikte på å få inntatt i reguleringsplanen de ulovlige gjerdeanleggene og bygningene.

Det er knapt noen andre offentlige organer som kunne tillate seg å opptre på en slik måte. Men for Sametinget er visst alt tillatt. Uten at verken Statsforvalter eller berørte departement griper inn. De synes å ha berøringsangst hvis det er spørsmål om å sette grenser for reindriftas og Sametingets handlinger.

Prisen for dette misbruket og for andre offentlige organers unnfallenhet, er det i dette tilfelle innbyggerne i de berørte bygdene som må betale. Reint vatn må de ennå sjå langt etter. De må ta til takke med reinskiten.