Vår ferske undersøkelse om hvordan skolelederne vurderer sine nyutdannete lærere i forhold til om utdanningen forbereder for yrket, gir ikke mindre grunn til bekymring. Vi kan ikke se at de svakheter i dagens utdanning, som våre respondenter melder om i undersøkelsen, ivaretas bedre i det nye og utvidete utdanningsløpet.

At pedagogikkfaget ser ut til å bli svekket i forslaget som nå foreligger, gir grunn til stor bekymring både blant lærere, ledere og i fagmiljø. Vi er også bekymret i forhold til ivaretakelse av helhet og tverrfaglighet, spesialundervisning, klasseledelse, arbeid med sosial kompetanse og relasjonsarbeid.

Det at mobbing og trakassering ikke er nevnt med et eneste ord, virker heller ikke betryggende i disse dager da fokuset nettopp er på skolens og lærernes evne til å skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Nyutdannede lærere vil kunne mangle kunnskap om elever som sliter både faglig og sosialt, opptil 20 % av elevmassen. Tiltak må fanges opp og settes inn tidlig.

Det sterke fokuset på norsk, matematikk og engelsk er selvsagt viktig, men vi stiller spørsmål ved om de praktiske og estetiske fagene, kunst og kultur risikerer å bli «ofret» til fordel for mer teoretiske fag. En nedprioritering av praktisk-estetiske fag i lærerutdanningen harmonerer dårlig med samfunnets fremtidige behov for å utvikle kreativitet og å stimulere innovasjon.

Det er dessuten liten forskningsmessig dekning for at en mastergrad i fag gir bedre lærere dersom det didaktiske og pedagogiske ikke vektlegges tydelig.

Statsråden uttalte på Skolelederforum i mars 2016 at Ludvigsenutvalgets «Kompetanse i å lære» ikke skal få en sentral plass i utdanningen, men være en del av hvordan fagene jobbes med i studiet. Dette uroer Skolelederforbundet!

Betydningen av læreres fagkunnskap for elevenes læring

Skolelederforbundet er bekymret for at forslaget til ny lærerutdanning ikke vil føre til bedre kvalifiserte lærere. Det vil utdannes lærere som ikke har den kompetanse som forskning sier  vil være nødvendig.  Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom læreres fagkunnskap og elevenes læring i faget. Men grunnprinsippene for all læring er lik, derfor blir pedagogikk og didaktikk så viktig. Lærere trenger mer kunnskap om det som fører til læring:

Det eksisterer en rekke studier som har sett på sammenhengen mellom fagkunnskap hos læreren og elevenes læringsutbytte. Disse undersøkelsene viser entydig at lærere må ha kunnskap i det faget de skal undervise i. Det er det ingen uenighet om.  Derfor støtter Skolelederforbundet også «Lærerløftet,» og vi er enige i at det er viktig å satse på videreutdanning av lærere både individuelt og kollektivt.

Men spørsmålet er i langt større grad hvor mye og hvor dyptgående kunnskap de trenger. Ahn & Choin (2004) har gjennomført en metaanalyse som viser at lærerens mengde av fagkunnskap har liten effekt på elevenes læring. Det vil si at å høyne kompetansen i fag etter et visst kunnskapsnivå i faget ikke gir noe særlig effekt på elevenes læring (Darling Hammond, 2006).

Det som gir effekt på læring er når nødvendig fagkompetanse hos læreren kombineres med generell pedagogisk kunnskap om læring og undervisning. Dette indikerer at den fagkompetansen som dagens grunnskolelærere allerede har, langt på vei er tilstrekkelig for å kunne gi god læring hos elevene.

Det er den pedagogiske kompetansen mange lærere mangler. Dette ser vi også hos Hattie (2009) som viser at de faktorene som har høyest effekt på elevenes læring er knyttet til lærerens pedagogiske kompetanse (feedback, formativ vurdering, klasseledelse, relasjoner til elevene, standarder for undervisning, metodekompetanse o.l.)

Skolelederforbundet har følgende konkrete forslag:

Primært

  • Forslaget til ny lærerutdanning bør utsettes til tidligst 2018, og fagmiljøer og organisasjonene bør trekkes langt mer aktivt med som «premissleverandører.»

  • Utdanningsinstitusjonene trenger mer tid til å forberede seg til denne store reformen, da med tanke på bl.a. innhold, struktur og kapasitet.

  • Det bør utvikles en lærerutdanning som ikke er basert på politisk ideologi, men på forskning om hvilke type lærerutdanning som har effekt på elevenes læring.

Sekundært

  • Pedagogikkfaget må ha minimum 60 studiepoeng og RLE-delen på 15 studiepoeng må tas helt ut.

  • Benevnelsen profesjonsfag tas ut og erstattes med pedagogikk og elevkunnskap.

  • Det skal være mulig å skrive masteroppgave innen pedagogikk og spesialpedagogikk.

Ambisjonsnivået for den nye grunnskolelærerutdanningen er høyt:

«De nye utdanningene skal være integrerte og helhetlige, holde høy kvalitet og oppleves som attraktive, relevante og innovative profesjonsutdanninger. Undervisnings- og læringstrykk skal økes i forhold til gjeldende grunnskolelærerutdanninger.»

Skolelederforbundet er enig i at ambisjonsnivået skal være høyt, men vi er svært usikre på om de foreslåtte forskrifter for rammeplanene i særlig grad vil bidra til å oppfylle dette ambisjonsnivået, og har derfor kommet med forslag til endringer og tilføyelser. Primært mener vi at forslaget bør utsettes for at saken skal kunne utredes bedre og for at sektoren skal få lenger tid til å forberede seg.