Ansvarlighet. Et begrep med tyngde. Et begrep som skal inngi tillit. Ofte knyttes begrepet opp mot redelighet, og vilje til åpenhet og innsyn. Når man er ansvarlig er man opptatt av forpliktelsen om å agere i henhold til lover, regler, avtaler og gjeldende standarder. Å være ansvarlig innebærer også å bære konsekvensene av skadegjørende handlinger eller unnlatelser, eller en forpliktelse om å forsvare urettferdighet.
Hva er en ansvarlig forsvarspolitikk? Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og regjeringen hevder at det er å gjennomføre det som er besluttet. Arbeiderpartiet er enig, samtidig som de presiserer at forsvarsforliket står ved lag.
Den politiske ansvarligheten relateres til forpliktelsen om å overholde forliket, uavhengig av om prosessene som dannet grunnlaget for beslutningen er basert på redelighet, åpenhet, etterrettelighet, god ressursutnyttelse eller i henhold til retningslinjer. Men er en slik ensidig forståelse av politisk ansvarlighet forsvarlig?
Uansvarlig ansvarlighet
Å legge ned Andøya flystasjon er ikke forenlig med å være ansvarlig. Prosessen rundt nedleggelsen bærer preg av mangelfull åpenhet, redelighet, sannferdighet og etterrettelighet.
Sakens kompleksitet og graden av uansvarlig ansvarlighet har medført at jeg har vært nødt til å dele innlegget i to deler, del 1 og del 2. Del 1 tar for seg redelighet, eller mangel på sådan, mens del 2 tar for seg sannferdighet og etterrettelighet.
Mangelfull redelighet
Nedleggelsen av Andøya flystasjon fordrer en gjenåpning og gjenoppbygging av Evenes flyplass, en nedlagt militær base. Mangelfull redelighet i prosessen kan knyttes til en rekke forhold, blant annet å unnlate å følge regelverk for offentlige anskaffelser og manglende likebehandling.
Ifølge Finansdepartementets reglement skal det gjennomføres en konseptvalgsutredning (KVU) ved store statlige investeringer, før Stortingsvedtak. KVU er ikke gjennomført, og lovhjemmel for å fravike dette kravet er det så langt ikke redegjort for. Av Forsvarsbyggs (FB) forslag til planprogram for Evenes datert 19 juni heter det at ”med bakgrunn i Stortingets vedtak om lokalisering av base for QRA (F35) og MPA er det ikke lenger aktuelt å vurdere alternative lokaliseringer”. I praksis innebærer dette at regjeringen nå benytter Stortingsvedtaket for å unnlate å følge lov- og regelverk.
Manglende likebehandling knyttes til forhold som at Andøya og Evenes ikke er vurdert på like vilkår. Eksempelvis kan nevnes at Evenes har fått særfordeler som at trasévalg og klatreprofil er beregnet av jagerflypiloter i simulator for å finne den mest optimale løsningen som gir minst støy. For Andøya derimot, har jagerflypiloter ikke vært involvert. Det er heller ikke lagt vekt på å benytte den løsningen som gir minst støy – faktisk finner vi dokumentasjon på det motsatte.
Et annet eksempel er at støyberegningene for Evenes tar utgangspunkt i en ikke-eksisterende rullebane. I praksis vil det si at støyberegningene som er utført for Evenes ikke er reelle, med mindre rullebanen blir bygd. Dersom det viser seg at den må bygges så er ikke stipulerte kostnader reelle, fordi ny rullebaneløsning ikke er medtatt. For Andøya derimot, har man ikke tatt hensyn til at forlengelse av tverrvindbanen ville gitt minst støy. Kostnaden for å forlenge tverrvindbanen er derimot inkludert i kostnadene for Andøya.
Et tredje eksempel er at for Andøya er støy fra flytrafikk målt i L, eller belastning per døgn. For Evenes derimot, er støy fra flytrafikk målt i belastning på dagtid. Hadde trafikkmålingen blitt målt per døgn, som for Andøya, ville den totale støybelastningen for Evenes ha økt med 15%.
Et fjerde eksempel er antall støyømfintlige bygg. Som for kostnader er antallet støysensitive bygg på Andøya overdimensjonert, men underdimensjonert for Evenes. På seeiendom.no fremgår antall registrerte eneboliger i støysonen på Evenes. Antallet samsvarer ikke med oppgitt antall i støyberegningene. Andre støysensitive bygg er også utelatt, eksempelvis Evenes kirke og Samisk senter.
Av regjeringen sin begrunnelse for hvorfor Andøya ikke ble valgt viser fremlagt støyberegning at 10 skolebygg ligger i støysonen, herunder én barnehage i rød sone. Andenes har imidlertid kun to skolebygg, og barnehagen i rød sone er nedlagt.
I den tilsvarende beregningen for Evenes fremgår det at 0 skolebygg ligger i støysonen. Nylig fremlagt prognose for Evenes tar høyde for 5 skolebygg i støysonen, flere eneboliger og fritidsboliger. Er det sannsynlig at det planlegges, godkjennes og etableres nye skoler eller eneboliger inn i en støysone?
Begrunnelsen som oppgis for at det er en økning i antallet støysensitive bygg er at støyberegningene for Evenes er 5 år gamle. Dette samsvarer imidlertid ikke med informasjon fra regjeringen om nye og oppdaterte beregninger for 2016. Innebærer dette at fremlagte støyberegninger for Evenes var fiktive? I så fall må man også kunne hevde at Stortinget ble feilinformert.
Et femte eksempel er støykonsekvensene. I støyberegningene for Andøya er konsekvensene av økt flytrafikk overdimensjonert, både folks belastning av flystøy og kostnadsmessig. For Evenes derimot, er de samme belastningene både underdimensjonert og utelatt.
Eksempelvis er avtale om støyavbøtende tiltak for samiske samfunn ikke medtatt, til tross for at kostnadene vil beløpe seg til flere millioner. Som eksempel kan 3 av en rekke tiltak nevnes: Bygging av nytt Samisk senter, erstatning til reineiere, og etablering av forskningsprogram for å vurdere hvilke konsekvenser støy medfører for rein. Flere av tiltakene er hver for seg kostbare, og vil samlet sett bli svært kostnadsdrivende.
Et sjette eksempel gjelder de operative vilkår QRA og MPA skal operere under. I realiteten og kort fortalt kan man si at fordelene ved Andøya er ulempene med Evenes. Dette gjelder verdi, topografi, infrastruktur, personell, innflygingsforhold, alliert mottakskapasitet, areal, rullebaneforhold, investeringskostnader, sikkerhet, miljø, drift, forurensning, og støykonsekvenser.
Evenes skulle ha vært operativ for QRA i 2016. Årsaken til at den ikke er tatt i bruk skal være at Luftforsvaret ikke anser den som egnet til formålet, noe som skal være påpekt i flere hemmeligstemplede rapporter. Loggførte diskusjoner i Stortinget indikerer at det politiske miljøet er godt kjent med Evenes sine operative utfordringer og at det knytter seg store militærfaglige motforestillinger til å ta den i bruk. Den manglende redeligheten handler om at KVU gjennomføres etter Stortingsvedtak og at konsept (Evenes) er valgt. De to alternativene, Andøya versus Evenes, er således ikke vurdert opp mot hverandre.
Et syvende eksempel er at i stedet for KVU har regjeringen fått gjennomført en konsulentrapport. Konsulentrapporten konkluderer med at Evenes er det beste samfunnsøkonomiske alternativet. Den mangelfulle redeligheten handler om at PwC-rapporten gir inntrykk av å vurdere operative, miljømessige og økonomiske konsekvenser av basevalg, noe som ikke er tilfelle og direkte villedende.
Et åttende eksempel på mangelfull redelighet knytter seg til Forsvarsbygg sitt planforslag for Evenes datert 19 juni. Av planforslaget fremgår det nye behov på Evenes. Nye behov må her forstås som at de er tilkommet etter Stortingsvedtaket som ble fattet i november 2016. PwC-rapporten dokumenterer imidlertid at flere av behovene var kjent allerede i 2016, men at man unnlot å vurdere og prissette dem. Kort kan nevnes miljøkonsekvenser, bane- og flyavisingsmidler, regularitet og konsekvenser for reineiere og markasamiske samfunn.
Evenes er omgitt av naturområder som er beskyttet etter Ramsar-konvensjonen. Som følge av flyplassdrift er områdene sterkt forurenset. Evenes har derfor store restriksjoner på bruk av kjemikalier. Eksempelvis benyttes AVIFORM på Evenes fordi urea ikke er tillatt.
Flere undersøkelser (SINTEF, 2012; Finske luftforsvaret i perioden 1999-2015) viser at AVIFORM er sterkt korrosivt på materialer som benyttes i kampfly, hvor bruk gir en reell fare for alvorlig feilfunksjon. Dersom de nye F-35-flyene korroderer som følge av feil kjemikaliebruk er det sannsynlig at garantien fra produsenten Lockheed Martin ikke vil gjelde.
Dette er én av flere faktorer som øker faren for feilinvesteringer ved å ta Evenes i bruk. Mangelfull redelighet handler om at forhold som berører økonomi og sikkerhet er vel kjent for Forsvarsdepartementet og regjeringen, men underkommunisert eller unnlatt opplyst overfor Stortinget.
Det finnes en rekke liknende eksempler på at prosessen rundt nedleggelsen av Andøya fremstår uredelig. Eksemplene bør allikevel være tilstrekkelige for å gi et innblikk i årsaken til at militært ansatte er opprørt og at befolkningen støtter og går i krig med dem, mot regjeringens forsvarspolitikk.