«Rødt tar ikke mål av seg til å bekle ordførervervet.»

Rødts erfaringer som selvstendig og frittstående parti

Onsdag, 16.08. d.å. har Venstres 1. kandidat på kommunevalglista for Sortland et oppslag i Bladet Vesterålen omkring sine anstrengelser for å gjøre det klart for sine velgere «hvor man har dem». Han følger opp med å annonsere den ikke overraskende beskjed om at de vil støtte Høyre. Men de siste års erfaringer med samarbeidsregimer, - både sentralt og lokalt, er at man ved å annonsere valg av «side» i politikken i beskjeden grad har skapt noen klarhet i hvor man «har» de fleste politiske partier.

Valg av ordfører

I utgangspunktet burde jo hvert partis 1. kandidat oppfattes som partiets primære ordførerkandidat. Sammen med sitt program er vel dette det eneste stadiet velgerne kan være sikker på «hvor de har» sitt parti. Men da det bare er ett parti som kan få ordføreren, er det for så vidt greit at velgerne får vite hvilken ordførerkandidat deres parti til slutt vil støtte. Rødt tar ikke mål av seg til å bekle ordførervervet.

Samarbeid eller «hestehandel»?

Samarbeid er generelt sett en god ting. Om det er en god ting i alle sammenhenger når det gjelder politikk og politiske posisjoner, - inklusive ordførervervet, er høyst diskutabelt. De assosiasjoner til hestehandel samarbeidsavtalene bak politiske grupperinger hittil har utfordra, kan vanskelig sies å være helt i samsvar med de forhåpninger disse partiene har gitt sine velgere. «Avklaringene» kommer i så fall for sent til at velgerne kan vite «hvor de hadde» sine partier.

Debatten i politiske fora

Da størstedelen av diskusjonen og samstemmige konklusjoner i slike samarbeidende grupperinger blir unnagjort i forberedende møter i mer eller mindre lukkede rom, er diskusjoner gjort og standpunkter som regel tatt før man kommer til det storting, fylkesting eller kommunestyre. Den partinyanserte debatten får ikke lenger samme plassen i de åpne fora som de nevnte arenaer er. I sum tror jeg ikke dette er med på å stimulere et folkelig engasjement og bygge tillit mellom velgere og parti. Partiet vet faktisk ikke selv før valget hva slags plattform de må ta et medansvar for.

Rødt har siste periode bare følt seg bundet av sitt eget program!

Tidligere erfaringer gjorde at vi i inneværende periode har valgt å ikke binde oss til noen politisk gruppeplattform. Vi har bare følt oss bundet av den kontrakten vi har med velgerne, - programmet vi gikk til valg på. Vi har bundet oss til å argumentere og primært stemme i samsvar med de saker og tanker om prioriteringer som tilkjennegis i vårt program. Det har likevel ikke forhindra at vi kunne være med på subsidiær stemmegiving når det måtte til for å forhindre et enda dårligere alternativ. For Rødt er derimot politisk «hestehandel» i bytte mot posisjoner ikke aktuelt.

For øvrig har vi foran hvert formannskaps- og kommunestyremøte åpne medlemsmøter hvor sakene blir diskutert og politiske initiativ i forlengelsen av valgprogrammet blir diskutert. Dette holder oss som parti oppdatert og gir våre representanter trygg ryggdekning for aktiviteten i politiske fora. Enig eller uenig, velgere som ikke vet «hvor de har oss», må ha et meget perifert forhold til den lokal politiske diskusjon.