Det har jeg selv fått erfare.

Fra høsten 2016 fikk jeg stadig større problemer med mage/tarm-systemet. Jeg ble testet for gluten- og laktoseintoleranse, men prøvene ga ikke utslag.

Våren 2017 var jeg blitt ganske dårlig og oppsøkte min lege på Andenes. Jeg fortalte om blod i avføringen, men legen godtok «min diagnose» om at det sikkert bare var hemorroider.

Jeg ble imidlertid henvist til koloskopi (tarmundersøkelse), men siden det ikke var mistanke om kreft, havnet jeg bak i køen.

Utover sommeren ble jeg stadig dårligere, og da koloskopien nærmet seg i slutten av august skjønte jeg at noe var alvorlig galt.

Undersøkelsen ved Stokmarknes sykehus var over på noen få minutter. En stor svulst blokkerte nesten tarmen helt.

Deretter gikk det fort. 11. september ble jeg operert ved Nordlandsykehuset i Bodø. Kreften var ute av kroppen, og jeg fikk en midlertidig utlagt tarm.

Hos meg var det ikke spredning, så jeg slapp både cellegift og stråling, men når det gjelder kreft kan man ikke stole på flaksen. Derfor er det viktig at de lokale legene gjør en grundig jobb.

Norge i verdenstoppen

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kreft i tykk- og endetarm. I 2016 ble det registrert 4.336 tilfeller av kreft i disse delene av mage/tarm-systemet (www.kreftregisteret.no). Det er noen flere menn som får denne kreftformen, men det er noenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene.

1.574 personer døde av denne kreftformen i 2016.

Derfor er det all grunn for legene å være oppmerksom på alle symptomer som kan peke i den retning. Friskt blod i avføringen er et slikt symptom.

Skarpt brev

I mitt tilfelle hadde forsinkelsen liten betydning siden det ikke var spredning. For andre kan en slik forsinkelse være forskjellen mellom liv og død.

Etter undersøkelsen på Stokmarknes, skrev legen der et ganske skarpt brev til min lokale lege.

«Jeg ber om endring i rutinene når pasienter blir henvist til koloskopi, slik at rutiner som hemofec (test for blod i avføring), rectal eksplorasjon og lab.prøver blir gjort ved legekontoret i forkant av henvisning», skriver overlege Samuel Agaze i brevet til legen.

I brevet skriver Agaze videre at min lege lett hadde kjent svulsten dersom han hadde undersøkt meg.

Jeg valgte å ta saken opp med min lege direkte og også med ledelsen for legetjenesten i Andøy. Rutinene for denne typen undersøkelser må bli bedre. Det var det viktigste for meg. Det er ikke uten grunn at alle over 55 år skal undersøkes for tarmkreft fra og med 2019.

Men tarmkreft kan også ramme yngre mennesker, og derfor er det veldig viktig at legene ser opp fra datamaskinen, tar på seg hansker og faktisk undersøker pasienten ved den minste mistanke om tarmkreft. Først da kan man unngå saker som min og det som skjedde med den nevnte vesterålskvinnen.