Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver til Senterpartiets Liv Signe Navarsete at grunnet gradert informasjon er det er krevende å gi et svar på Senterpartiets spørsmål angående allierte forsterkninger på Andøya flystasjon. Sikkerhetsinstruksen må alle ta alvorlig, imidlertid må også regjeringen ta sin informasjonsplikt ovenfor Stortinget alvorlig. Regjeringen har en plikt ovenfor Stortinget å bekjentgjøre konsekvensene som et forslag til vedtak medfører.

Forsvaret av Norge er avhengig av alliert forsterkning. Derfor er medlemskapet i NATO og de bilaterale forsterkningsavtaler med USA og andre nære allierte bærebjelker i norsk sikkerhetspolitikk.

Konseptvalgutredningen (KVU) for Evenes flystasjon omhandler ikke aspekter knyttet til nedleggelse av Andøya flystasjon eller videre utredning av alternativ som inkluderer Andøya flystasjon.

Mulighetsrommet omfatter kun løsninger ved Evenes flystasjon. Dette har som konsekvens at det er knyttet stor usikkerhet omkring Norges totale evne til mottak av allierte kampfly i nordområdene.

Forsvarsministeren kunne i sitt tilsvar til representant Navarsete valgt en mer åpen linje ved å redegjøre for de styrker som er dedikert til Andøya flystasjon uten å gå inn på kapasiteten til styrkene. Det er i hovedsak innenfor kapasitetssfæren at den reelle graderingen ligger.

Logikken i metoden forsvarsministeren velger å anvende i sitt svar burde medføre at det også er nødvendig å gradere hvor mange nye P-8 maritime patruljefly og F-35 kampfly som er anskaffet.

Videre kan man stille spørsmål ved avskrekking som metode ved slik hemmelighold da en rasjonell aktør til en viss grad må ha kunnskaper motstanderens evne og vilje til å forsvare sitt territorium. For at avskrekking skal lykkes er det ifølge "deterrence theory" vesentlig at en rasjonell aktør, som jo Russland er, til en viss grad kan kalkulere seg frem til hva "kostnaden" vil bli ved å iverksette militære operasjoner mot Norge. Denne kostnaden må vi gjøre for høy til at Russland ser seg tjent med å anvende militære virkemidler for å nå sine politiske mål. Det er betimelig å minne på at det var et viktig sikkerhetspolitisk grep under den kalde krigen for Norge å vise frem NATOs vilje og evne til å forsterke Norge gjennom store øvelser.

Dersom forsvarsministeren trenger hjelp til å informere Stortinget om konsekvenser for alliert mottak ved en nedleggelse av Andøya flystasjon så kunne han ha trukket frem en klargjørende paragraf i regjeringens egen rapport Samfunnsøkonomisk analyse av fremskutt overvåkings- og kampflybase i Nord-Norge, mai 2016 (Kjent som PwC Rapporten). Side 23 stadfester følgende:

«Både Andøya og Evenes har i dag status som mottaksbaser for allierte. Dette innebærer at flystasjonene må dimmensjoneres etter NATOs krav til standard på basene for til enhver tid å kunne motta allierte styrker. Muligheten for å ta imot allierte svekkes dersom antall baser reduseres».

Her stadfester regjeringen at det er forbundet visse krav til standard for besitte status som mottaksbase for NATOs kampfly. Dersom forsvarsdepartementet mener alvor ved at sivile flyplasser skal påta seg rollen som forsterkningsbaser vil denne standardiseringen være meget kostnadsdrivende.

Det er mange som savner en helhetlig plan angående alliert forsterkning, blant annet Kvalitetssikringen (KS1) av KVU Evenes. På side seks i KS1 leser man at:

«kravet knyttet til Evenes sin evne til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger burde omfattet en samlet vurdering av alle forsterkningsavtaler med tydelige kapasitetskrav».

Dette er et fornuftig krav og en rasjonell metodikk som ville ha gitt Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag enn det som forelå i 2016 og som foreligger per i dag ved KVU for Evenes flystasjon.

Dersom en skal forstå hvilken kapasitet Andøya flystasjon faktisk utgjør for allierte kampflyforsterkninger så er boken Norsk forsvarshistorie, bind fem en pålitelig referanse. Boken er skrevet av Gullow Gjeseth, generalmajor (p), Jacob Børresen, flaggkommandør (p) og Rolf Tamnes, daværende direktør ved Institutt for forsvarsstudier. På side 59 finner vi en fin oversikt over allierte kampfly og hvilken flystasjoner de var ment å operere fra. På det meste var det dedikert rundt 64 kampfly til Andøya flystasjon. Hva som gjenstår av dette er ukjent, men det nevnte tallet utgjør tre til fire kampflyskvadroner.

Innenfor kampflydomenet planlegges Evenes sannsynligvis forsterket med en eller to skvadroner med kampfly fra USA gjennom COB-avtalen (Collocated Operating Base). Imidlertid beskrives det samtidighetsproblemer ved Evenes flystasjon i KVU side 44: Dersom det norske luftforsvaret benytter Evenes så "inviteres" amerikanerne til å benytte Ørland eller Rygge. Alliert forsterkning med to kampflyskvadronen medfører, av ukjent årsak, at det Norske luftforsvaret ikke kan benytte Evenes. Dersom to Amerikanske kampflyskavadroner fyller opp Evenes flystasjon slik at Norske kampfly ikke kan kraftsamles der, da må en videre begynne å undres over hvor luftvingen til NALMEB (Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade) skal etablere seg dersom den skal støtte egne enheter i Nord-Norge? Dette er oppsiktsvekkende og alvorlig informasjon.

Reduksjon i kapasitet til å ta imot allierte kampfly medfører at bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er i fare. Vi må ikke glemme at Bodø hovedflystasjon ble vedtatt nedlagt i 2012 og at denne prosessen er passert «the point of no return». NATOs kampflystasjoner i Nord-Norge er dermed gjennom ulike Stortingsvedtak i ferd med å fordufte uten at problemstillingen innenfor alliert forsterkning er redegjort for på en skikkelig måte.

Dersom forsvarsdepartementet mener alvor ved å benytte sivile flyplasser som forsterkningsbaser så vil dette medføre at de utvalgte flyplassene må dimmensjoneres etter NATOs krav til standard.  Dette må finansieres gjennom forsvarsbudsjettet. I tillegg medfører et slikt grep en nasjonal politikk som bidrar til å legitimere sivil infrastruktur som militære mål. Dette vil komplisere en evakuering av den nordlige landsdelen under en militær krise.

Spørsmålet knyttet til alliert mottak er for viktig for totalforsvaret av Norge til at regjeringen skal haste-nedlegge Andøya flystasjon. Dette burde ha blitt utredet og lagt frem på en egnet måte ovenfor Stortinget.