«Beredskap» er et ord vi er vant til å tenke på i forbindelse med brann, ulykker og uforutsette hendelser som strømbrudd eller snøskred. Men de siste årene har vist oss at vi er nødt til å løfte blikket og tenke beredskap i en mye større sammenheng enn før. Sortland kommune mangler en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse, «ROS-analyse»; den vi har er nesten 10 år gammel.

Risikobildet i verden – som også inkluderer vårt fredelige hjørne av den – innebærer at det er mer enn brann og strømbrudd vi må se for oss. En helhetlig analyse tar også for seg terrorisme, naturkatastrofer, krigsrisiko, pandemier på dyr og mennesker samt forsyningssikkerhet på både matvarer og reint vann.

I tillegg vil det bli bruk for å ha en analyse og beredskap på konsekvensene av klimaendringer også her i Sortland. Det kan være for eksempel økokollaps, ekstremvær, skred og tsunamier som følge av at permafrost tiner opp, og ikke minst stigende vannstand, som vil gi oss flere oversvømmelser og øke behovet for såkalt «water management».

Paletten inneholder dystre farger hvis man skal male ut alle tenkelige risikoer. Men det er verre å ikke male dem ut – da kan vi bli stående i situasjoner vi ikke er forberedt på. I Sortland SV tenker vi langsiktig, og vi mener at det er nødvendig å tenke sånn. Å legge planer som gjelder for mer enn kun én valgperiode mener vi er det riktige å gjøre; og faktisk må kommunen også legge planer som gjelder for mer enn vår egen livslengde også. Vi må tenke 50, 75 og 100 år fram i tid.

Paletten får flere farger hvis vi ser på hva teknologi kan gjøre for oss i åra framover. Men det betyr likevel ikke at vi kan lene oss tilbake og vente på at biler plutselig skal kunne kjøre utslippsfritt på luft og kjærlighet! Vi må ta grep som sikrer oss og etterkommerne våre et godt liv. En ROS-analyse vil vise oss hvor vi er mest «mellaberr», men disse sakene vil uansett være nødvendige for Sortland kommune:

  • FNs bærekraftsmål innarbeides i alt kommunen foretar seg

  • Klima/karbonbudsjettet og klima/karbonregnskapet i kommunen må tas i bruk

  • Både ansatte og folkevalgte må ha kompetanse på miljø

  • Følge opp FNs naturvernavtale gjennom å verne 30% av kommunens arealer

  • Beskytte myr og matjord

  • Miljøkriminalitet må få konsekvenser, når industri og utbyggingsprosjekter «blør» ut i natur og rekreasjonsområder

  • Selvstendig artskartlegging til artsdatabanken må gjøres uten at kommersielle interesser styrer det

  • Løse utfordringer med forurensing – også lysforurensing og støyforurensing

  • Redusere klimagassutslipp med 75% innen 2030

Dette låter kanskje ambisiøst, men vi må ha «big hairy goals» på miljøfeltet. I møte med store og skremmende endringer i verden, føler vi mennesker oss små. Opplevelsen av håpløshet blir lammende, og da blir det lettere å gjøre ingenting enn å gjøre litt. Men alle kan faktisk utgjøre en forskjell! Og Sortland trenger ikke slepe beina etter seg og være den treigeste i kappløpet; vi har muligheter og ressurser som ikke står tilbake for andre kommuner i landet.

På kort sikt kan vi konkret bygge flere ladestasjoner i Sortland. Vi kan etablere en gjenbrukssentral der brukte møbler og ting kan få nytt liv, og vi kan verne Nærmarka og Bystranda fra nedbygging.

Vi kan gå gjennom kommunale bygg og se på strømbruk; finne gode spareløsninger gjennom teknologi eller ved å endre på byggene; og vi kan sette bevegelsesfølere i gatelyktene, så de ikke lyser når ingen trenger dem.

Vi kan fortette byen når boliger bygges ut; satse på små hus og leiligheter, og gjøre det mulig å bo i byen uten å ha bil; etter mønster av «femtenminuttersbyen». Da må vi også bygge sykkelveier, etablere ordning med «hent meg-buss», skjerme mer av sentrum for bilbruk og se til at det er sykkelparkeringer nok.

Vi kan legge til rette for treplanting, urbant landbruk og «grønne tak», stimulere til mikroproduksjon av elektrisitet og engasjere innbyggerne i artsregistrering og lukedugnad for å begrense invaderende arter som lupiner og tromsøpalmer.

Ikke minst kan vi hyre folk med miljøutdanning til nye stillinger i teknisk etat, og se til at det jobbes tverrfaglig mellom avdelingene. Alt henger sammen med alt. Oppvekst, fritid og kultur henger nøye sammen med vei, vann og kloakk når man ser på hvordan vi mennesker skal leve et aktivt og bærekraftig liv i vårt lokalsamfunn.