«Sortland boligstiftelse har flere klare tomteområder som det ikke er igangsatt bygging på.»

Bolig: Konkret handlingsplan heller enn luftige ønsker

Tak over hodet er like viktig som vann i kranen og skulle vært løfta ut av spekulasjonsøkonomien og det åpne markedet. Det fins modeller som kan trekke i det minste noe av boligmassen utafor dette markedet, men viljen til å gjøre det er fraværende. Det er åpenbart at det er nasjonale myndigheter som kan bestemme nødvendige og grunnleggende endringer av dagens boligpolitikk.

Rødt forsøker å få til dette nasjonalt og gjøre det som er mulig i lokalpolitikken.

Innafor dagens rammer gir det oss i kommunen blant annet muligheter til:

• høye rammer for startlån til videre utlån og rausere tildelingskriterier,

• stille krav til private utbygger om å sette av noen boliger til bestemte sosialpolitiske formål,

• legge til rette infrastruktur som vann/avløp/vei

• regulere til boligarealer, vurdere størrelser på tomter og boliger,

• kommunen kan tilby og bidra til gratis/prisjusterte tomter,

• målrette eiendomsskatten (redusere/fjerne) som stimulering for mer boligbygging

• bygge flere boliger til vanskeligstilte

I juni 2022 vedtok Sortland kommunestyre en Boligpolitisk plan. Forslaget til vedtak inneholdt en del positive strategier om hvordan kommunen kan ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. Kommunen skulle ta større risiko og styrke samarbeidet med boligstiftelsen.

Rødt hadde et svært viktig tilleggsforslag som gikk på å konkretisere innretning med utarbeidelse av en handlingsplan og etterfølgende oppfølging av planen. Dette ble nedstemt av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet. Høyre hadde også en del konkretiseringer av planen som ble nedstemt fra de samme tre partiene.

Det har gått ett år og alt tyder på at boligprisene både for leie og eie har fortsatt å øke. Renta øker, bygningsmaterialer og kostnader til drivstoff og maskinleie er historisk høye. Det er heller ikke satt i gang store byggeprosjekter i privat regi sjøl om det er tilgjengelige, ferdigregulerte tomter.

Sortland boligstiftelse har flere klare tomteområder som det ikke er igangsatt bygging på. Dette på tross av at det i mai 2023 var omtrent 25 søkere som er kvalifisert til å få tildelt bolig.

Altså – en konkret handlingsplan med krav til gjennomføring, er det som trengs! Men dette ble altså nedstemt i kommunestyret.

Mangel på boliger i markedet er viktigste grunn til høyt prisnivå

Det er vanskelig å se positive endringer i boligsituasjonene. Etter Rødts mening skyldes det først og fremst den nasjonale boligpolitikken som føres og har vært ført av ulike regjeringer. Boliger er blitt og skal etter de store partienes politikk, fortsatt være et spekulasjonsobjekt for små og store kapitaleiere på bekostning av mindre bemidlede personer som trenger bolig.

Når kommunen på tross av vedtatt strategi om å bidra i en mer boligsosial retning, heller ikke gjør tiltak, blir det ingen forandring til det bedre for de som trenger det mest.

Forholdene er historisk vanskelig for mange, særlig barnefamilier, sett i sammenheng med den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet. Dette skjer i landet der bankene som låner ut penger til private boligkjøpere, har rekordstor profitt nettopp gjennom renteinntektene.

Hvor lenge skal vi bli hersa med av kapitalinteressene?

Boligpolitikken er en av de største driverne til større klasseforskjeller og forskjellsutviklinga i det norske samfunnet!

Rollen til Sortland Boligstiftelse

Rødt er skeptisk til at store deler av kommunens innflytelse på boligmarkedet er overlatt til Sortland Boligstiftelse. Boligstiftelsen disponerer mer enn 350 boenheter som først og fremst tildeles personer som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på det ordinære boligmarkedet i kommunen (årsmelding for 2022). Med overgang til «gjengs leie» for fastsetting av leieprisen, er også disse boligene tilnærma samme prisnivå som markedet ellers. Det er vanskelig å se positive resultat av den vedtatte boligpolitiske planen om å styrke samarbeidet mellom kommunen og boligstiftelsen.

I stor grad lever stiftelsen sitt eget liv. Kommunen har formelt liten eller ingen innflytelse på hvordan stiftelsen velger å gjennomføre sine oppgaver. Innafor en rekke andre nødvendige og pålagte kommunale oppgaver, har politiske nivå både rettigheter og nødvendige muligheter til å gjøre tiltak og foreta justeringer dersom det er ønskelig. Det er tilnærma umulig innafor den store boligmassen som stiftelsen disponerer.

Å ta Boligstiftelsens virksomhet tilbake til kommunen, er en svært viktig sak å diskutere. En potensiell fare ved å gjennomføre dette, er at om Høyre eller andre deretter ønsker å selge ut den store boligmassen til private spekulanter, er boligsøkere antakelig enda verre stilt. Uansett må det i så fall foreligge en plan for hvordan kommunen eventuelt skal utnytte den store boligmassen.

Handlingsrommet lokalt i boligpolitikken er uansett sterkt avhengig av de statlige rammene for boligpolitikken og hvordan Husbanken kan gis muligheter. Her har regjeringspartiene uansett hvor de kommer fra, et ansvar for å bidra til å hindre den økende fattigdommen og forskjellsutviklinga i Norge.