Det har vært forbeholdt de største nasjonene å utforske og nyttiggjøre seg verdensrommet. Den amerikanske satsingen på Cape Kennedy i Florida ble starten på en hel rekke av berømte oppskytinger av bemannede og ubemannede ekspedisjoner.

Dagens John F. Kennedy Space Center og Cape Canaveral er videreføringen av satsingen som fremdeles gir uunnværlig kunnskap og teknologiutvikling.

På Andøya har det blitt skutt opp forskningsraketter siden 1962. Jeg husker hvor stolt jeg var over at vi hadde et slikt senter i Nordland og Norge, da jeg sammen med fysikklassen fra Bodø videregående besøkte Andøya for første gang.

Det er imponerende hva de har fått til. Og til tider litt for spennende, som i 1995 da atomkofferten ble gitt til president Boris Jeltsin grunnet en rakett fra Andøya. Det var i et Russland i oppløsning med varslingsrutiner som ikke var helt intakt.

Når H.K.H Kronprinsen den 2. november offisielt skal åpne Andøya Spaceport, tar han ikke bare et lite skritt frem til snoren som skal klippes. Men Norge tar et stort steg som en betydelig romnasjon.

Norge ligger godt an til å bli første og hittil eneste sted i Europa hvor satellitter i polar bane skytes opp. Denne kapasiteten innebærer et sentralt beredskapselement i krise og krig. Samtidig stiger Norge som kunnskapsnasjon innen romvirksomhet til værs med jetmotor.

Romindustrien i dag drives ikke utelukkende av nasjoner, Forsvaret og dyre offentlige forskningsprogrammer. Virksomheten er i høyeste grad innbringende, skaper verdier, fremdyrker ny teknologi - og skaper høykompetanse lønnsomme arbeidsplasser på så forskjellige steder som Andøya, Tromsø, Narvik, Svalbard, Kongsberg og Oslo.

Som Teknisk ukeblad beskriver det: «Veksten i de kommende årene vil komme fra kommersielle aktører som Amazon, Apple og Meta. Og allerede i 2021 var mer enn 90 prosent av alle oppskutte satellitter kommersielle. Volumet går opp og størrelsen ned.

Markedet som Andøya Spaceport nå sikter seg mot, er satellitter som veier mindre enn 1,5 tonn, med hovedfokus på den delen av markedet som veier noen hundre kilo. Et marked som spås en betydelig vekst i tiårene fremover.»

Utfordringen for Norge fremover, er denne: Å utvikle hele verdikjeder for romindustrien i Norge, heller enn å kun stå for oppskytingsfasiliteter. Det har vi gode forutsetninger for og må lykkes med.

Den siste beslutningen og bevilgningen som Solberg-regjeringen gjorde på post i 2021, var å gi klarsignalet til å bygge Andøya Spaceport. Nå er stafettpinnen gitt videre. Vi ligger fremst i konkurransen om å bli først i Europa.

Beliggenheten ved Polhavet i Arktis gir unike fordeler og er ideell for polare og solsynkrone baner. Dernest er det kunnskapen, menneskene som dedikerer livet sitt til å utvikle ny og banebrytende romteknologi, som avgjør vår suksess.

Jeg håper flere føler stolthet over denne store satsingen på en av fremtidens store næringer. Dette er vårt Cape Kennedy-øyeblikk. Fra denne oppskytingsfasiliteten vil Norge ta store steg som romnasjon, og vi vil nå uante høyder.