Vi var ei stund forbundet med uttrykket «Norges verste skole». Googlet du Risøyhamn var dette noe av det første som kom opp.
Veldig mange var uenig i dette sterke utsagnet, men at skolen trengte en oppgradering var ingen i tvil om. Diskusjonen gikk, skulle det pusses opp, eller måtte det bli et nytt bygg?
Selv var jeg skeptisk til nybygg. Må man virkelig rive et bygg som kun har stått i 50 år? Klasserommene var store, og det var store areal til spesialrom som kunst og handverk , musikk og skolekjøkken. Kunne ikke dette videreføres til nye generasjoner?
Det endte med nybygg. Å du salige tid, hvor glad jeg er for det!
Elevene har fått fullgod undervisning, mens et nytt bygg har reist seg på nabotomta. De har ikke vært nødt til å bruke midlertidige lokaler. Litt støy har det nok vært, men ikke støv, banking, borring og saging i de lokalene hvor de har fått undervisning.
Og bygda og kommunen har fått et praktbygg som kan brukes av alle. Fellesarealet er en flott hall med amfi, kafé og 24 kvadratmeter lerret. Vi har til og med fått bibliotek!
Hjertet heter fellesrommet. For et betegnende navn!
Yngste sønn skal få gå på denne skolen. En kveld fortalte han at på mandag, da skulle de flytte over i nyskolen.
”Så artig ” sa jeg . ”Det kommer til å bli kjempebra!”
”Ja” sier sønnen, ”men, det blir litt trist, også.”
Nostalgimammaen har ikke problemer med å forstå det. Men dette er også en del av ekstralæringa elevene har fått, denne tida prosjektet har stått på. Når det kommer noe nytt, er det gjerne noe annet som må vike.
Rivinga er i gang, og om halvannen måned er det bare slette marka igjen, der hvor gamle Risøyhamn ungdomsskole har stått.
Vi gleder oss til at nå blir svaret på googlesøket noe nytt. Nå skal det første som kommer opp, når du googler Risøyhamn være ”Norges beste skole”!
God helg!