«Raseringen av Nærmarka er allerede begynt, skaden er ikke uopprettelig, men vi må handle i tide.»

Hvor mange partier vil stå frem som garantister for å bevare Nærmarka?

Det har vært snakk om å ta vare flere andre steder på Sortland, men det viktigste for mange er nærmarka. Det finnes flere initiativer og mye har jo vært sagt og for så vidt misforstått om folkelig initiativ og engasjement de siste ukene. Men denne saken har fått ligge litt fred. Facebooksiden «Rundheia og Lamarkbakken – Ikke rør nærmarka» har nesten 650 medlemmer. Nå er jo regulering av området lagt på is så mange vil nok hevde at dette er å sparke opp åpne dører. Kan man være sikker på det, selv om det finnes mange områder med mye mindre ringvirkninger som kan bygges ut så er jeg sikker på at saken dukker opp igjen. Da kan det være greit å vite hvor man står.

Jeg trådde mine barnsben i Harstad, byen hadde på dette tidspunktet både et dårlig rykte, og ett alt annet enn pent sentrum. Det var mange tvilsomme steder. De store militærleirene i området, og en tung verftsindustri, gjorde kanskje sitt til at Harstad var en litt mer sliten by enn mange man kan sammenligne seg med. I de senere årene er jo selvfølgelig Harstad blitt en riktig så pen by, og den har spredt seg godt utover. Harstad fikk også veksten så tidlig at de ikke har vært plaget med de samme begrensingene som vi nå opplever med myr og dyrket mark som setter grenser for videre utvikling.

Men er det en ting jeg virkelig vil trekke frem med Harstad så er det de store områdene med bynær natur der det er godt tilrettelagt for både turgåing og andre aktiviteter. For meg startet det med Generalhagen som jo for en 7 åring virket gigantisk, men som nå (fremdeles) selvfølgelig bare er en liten grønn flekk. Men litt senere så oppdaget jeg Folkeparken. Det er den klart største grønne lungen og her er det tilrettelagt for badning, fisking, lysløype, bær og sopp plukking, offroadløype for sykkel, turstier, parken har toaletter, gapahuker og andre fasiliteter. Alt dette finner man bare halvannen kilometer fra bykjernen. I Harstad vil dette forbli en grønn lunge. Selv om det er omkranset av bebyggelse vil den for alltid være vernet til beste for alle i Harstad.

Bare noen kilometer unna, på den andre siden av byen finner man området rundt Trondenes kirke og Trondenes historiske senter. Her er det også turløyper og godt tilrettelagt for den ivrige bruker av marka. Ikke alle ønsker eller klarer å dra på de høyeste toppene, noen ganger er det greit å bare være i marka. Når jeg flyttet til Sortland for snart 30 år siden så fant jeg noe som lignet rett i nærheten, det var den traseen som lysløypa i dag ligger i på Sortland, og her har jeg brukt mye tid både til fots, på sykkel og på ski.

For en som tidlig ble rammet av reumatisme frister ikke de store motbakkene hver dag. I de senere årene så er det også blitt bygd noen gapahuker i regi av skoler, barnehager og ikke minst turlaget oppe ved Lomtjønnåsen. Det har gjort området mye mer attraktivt og bruken har økt kraftig.

For 30 år siden kunne det gå dagevis mellom hver gang jeg så folk her, nå skjer det hver gang. Mange av disse passerer jo bare gjennom, videre opp til Turlaggstua, eller opp til Kvila på Steiroheia. Så her er det tilbud til alle, og på alle nivå ganske bokstavelig. Folkehelse og alle typer aktivitet for gamle og unge er en sak som jeg har engasjert meg dypt i nå over mange år, og denne saken er for viktig til å bli forbigått i stillhet under valgkampen.

Nå er ikke marka på Sortland helt det samme som den var i Harstad. Folkeparken er som navnet sier eid av folket, og den ble gitt i gave til folket i Harstad allerede i 1947. Dermed har naturen der fått utvikle seg i fred og med fornuftig forvalting, mens her på Sortland så foregår det bl.a tømmerhugst rett ved løypa.

Ungene mine blir fremdeles sinte når de går forbi Trollskogen på vei opp til Lomtjønnåsen, og ser på flathugsten der. Inne i denne skogen lå det både gapahuker, og andre fristeder for ungene, og Lykkentreff barnehage var ofte der oppe. De siste tomtene opp mot gjerdet er også stort sett utbygd. Så raseringen av Nærmarka er allerede begynt, skaden er ikke uopprettelig, men vi må handle i tide.

Nå sier skiklubben at de ønsker seg en trase for lysløypa som går litt høyere i terrenget for å kunne forlenge sesongen. Dette vil åpne for nye muligheter. I den eksisterende traseen kunne det legges opp til tursti, sykkelløyper, gapahuk og andre tilbud i landlige omgivelser. Dette kan virke som en motvekt til de urbane møtestedene det legges opp til lengre ned mot sentrum.  Nå er det noen som rettmessig fremhever at markagrensa har vi flyttet mange ganger, og det stemmer jo. Men en plass må den bakerste skyttergraven være.