Sortland Sp er redd dødens favntak

Sortland Senterparti vil ikke klistre seg til Arbeiderpartiet eller Høyre eller noen andre. Hele poenget med et kommunevalg er at partiene går til valg på sine egne program, og så er det velgerne som avgjør. Og så har vi siste valgperiode bittert fått erfare at en politisk samarbeidsavtale med Ap ikke er verd papiret den er skrevet på. Dette er det jeg kaller dødens favntak. Du strever lojalt for å innfri avtalen, og så synes partneren din at det ikke er så nøye med hele greia. Stemmer du Senterpartiet, så veit du hva du får: lokalpolitikere som kjemper for Sp-saker. Og det gjør vi ikke ved å forlove oss med andre partier før valget. Vår dyktige og samlende ordførerkandidat Rune Stigen Kvannli har i valgkampen gang på gang søkt sammen med andre partier om felles saker. Sist da forsvarsministeren mandag besøkte Kystvakta – Rune inviterte alle partier med. I gamle dager hadde vi noe som het skussmål i grunnskolen, eller folkeskolen som det het før. Etter fire år i kommunestyret skriver jeg gjerne et partisk skussmål for samtlige partier i Sortland-politikken, ikke minst fordi det kan forklare Senterpartiets forsiktige tilnærming til samarbeidsavtaler:

Senterpartiet

Nytt sykehjem er under oppføring. Skolene er forsvart, skjønt vi tapte kampen for Holand skole. Sørbygda får til gjengjeld disponere et stort areal for videre aktivitet og utvikling. Vedlikehold og asfaltering av kommunale veier er satt i system etter flere tiårs politisk unnasluntring. Vesterålskraft ble berget som økonomisk og teknologisk kraftsentrum i Sortland og regionen. Hognfjorden og Eidbukta fikk kommunalt vann, og vannforsyninga til ny fabrikk i Holmen ble sikret. Indre Eidsfjord og Sigerfjord (omsider) får reguleringa av gang- og sykkelvei på plass. Stadig flere veier får gatelys, vi har bevilget millioner hvert år. Vi har kjempet for trafikksikkerhet og redusert fart, for eksempel på Strand og forbi skolen på Jennestad, men Statens vegvesen har dunket oss ned. Nøktern økonomisk styring har gitt oss rygg til å takle store renteøkninger, dyrtid og kjøp av kraftaksjer uten drastiske kutt i kommunal drift.

Høyre

Høyres store styrke er at partiet med ny ledelse inviterer til samarbeid. I saker som gjelder trafikksikkerhet er partiet ikke til å kjenne igjen. Der de før – sammen med Arbeiderpartiet – gikk imot forbedringer, er de nå på offensiven. I skolespørsmål har de vært helt uberegnelige. De gikk til valg på nedlegging av nesten alle skolene. De var mot å opprettholde Maurnes skole, men likevel for å beholde skolens basseng. Så har de svart belte i svartmaling av sin egen by. Det mest utfordrende er likevel at de sier ja til alt, uten å ha pengene. Nortura-tomta kan bare selges én gang. Og hvor mange ostehøvel-kutt i Erna-stil tåler vi før vi må begynne å si opp driftspersonell, leger, lærere og pleiere? I kampen for Vesterålskraft var Høyre derimot viktigste pådriver i første fase. All ære for det.

Arbeiderpartiet

Grunnsteinen i samarbeidet mellom Ap, Sp og SV i siste kommunestyreperiode var enighet om skolene. Da så Arbeiderpartiet i fjor vår brøt avtalen, fikk tilliten et grunnskudd. Etter valget i 2019 vedtok Sortland kommunestyre (alle utenom H og MDG): «Kommunestyret vedtar følgende framtidige skolestruktur i Sortland kommune: «Sortland barneskole, Sigerfjord skole, Strand skole, Maurnes skole, Holmstad skole og Lamarka skole 1. – 7. Sortland barneskole erstattes med nytt skolebygg.» Seinere hoppet Ap over til Høyre-linja i denne saka. I spørsmål om trafikksikkerhet har vi opplevd Ap som en bremsekloss, med Sortlandsbrua som et hederlig unntak. Men uten et meget godt budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet gjennom fire år hadde vi aldri oppnådd store seire som sommerskole for barn, ungdomsmillion, kyststi og bunnfradrag i eiendomsskatten.

Rødt

Rødt var lenge for lokal kontroll med Vesterålskraft, men motet sviktet på oppløpssida. I det avgjørende øyeblikk stemte Rødt for å sende kontrollen over til Svolvær, og dermed åpne for videresalg til hvem som helst. I skolesaka (se ovenfor) kunne vi lenge regne med Rødt, men så hoppet de over til Høyre-linja med nedleggelse av Lamarka og Sortland for å bygge en stor skole sør for Blåbyhallen. Det meste av besparelsen i kommunedirektørens såkalte kinderegg lå i større klasser og redusert tilstedeværelse av voksne i skolen. Rødt støttet det. Nå går de til valg på det motsatte, men gir likevel ikke slipp på drømmen om den store skolen. Rødts største fortjeneste er evnen til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, det kan ingen ta fra dem.

Sosialistisk Venstreparti

En pålitelig samarbeidspartner i årene som er gått. Der Arbeiderpartiet har forlatt oss og søkt kompaniskap med Høyre, har SV vært en sikker støttespiller. Det gjelder ikke minst i spørsmål om skole og trafikksikkerhet. I klimaspørsmål har SV vært en pådriver i samarbeidet, og kanskje noen ganger fått oss med på i overkant optimistiske målsettinger.

Fremskrittspartiet

Partiet har vært et slags haleheng for Høyre og sjelden fremmet egne forslag. Men de har utmerket seg med en konstruktiv og forsonende debattform i kommunestyret. Hadde vi alle vært like hyggelige i omtalen av – og omgangen med – politiske motstandere, ville Sortland-politikken vært et bedre sted.

Miljøpartiet De Grønne

I særklasse det partiet som er vanskeligst å plassere i bås. I skolesaker er de definitivt på den blå sida, og har stemt for skolebygging i myra istedenfor å bygge videre på den infrastrukturen vi har i byen. Litt pussig for et miljøparti. I spørsmål om trafikksikkerhet har de vært offensive. Dette er viktig for oss i Senterpartiet fordi slike saker betyr så mye for trivsel og trygghet i kommunen vår, og fordi saksfeltet lider av demokratisk underskudd. MDG har vært en pådriver for kollektivt transport-tilbud.