I 2014 skrev jeg en visjon for området Kringelneset i Sortland kommune. Visjonen hadde i seg et 30 års perspektiv, og tanker om hvordan det ville være på Nessan i 2044.

Til neste år er det gått 10 år.

Jeg har i en stund nå kjent på å ta penna fatt, og her er mine ord på vegne av Kringelneset.

Jeg vil fortelle om dyrene – faunaen her i området.

Jeg vil fortelle om naturen – floraen av alt som gror.

Og si litt om menneskene – frihet, historien og møtene som har vært gjennom vel 50 år i eget liv og fra gammelt av.

Dette svært unike og fantastiske friluftsområdet i Sortland omfatter Storvika, Kringelneset, Storabukta og Kringelbukta. Bukter, fjære og nes, skog, strender, hus og hauger.

I Sortland og for Sortland finnes ingenting av dets like og heller ikke i verden. Det er bare et Kringelnes. Johnny Torgersen sa de berømte ordene; «New York har Central Park - Sortland har Kringelneset».

Her har det vært i de senere år O-lagsposter, turlagsturer, St. Hansfeiringer, fugletitting, historisk vandring, strandrydding. Støtte fra Reno-Vest, Sortland kommune, venneforening, grunneiere, gode naboer og ikke minst alle dere som kommer på besøk. Takk, takk, takk Alle!

Liten, stor, hund, søster, bror. Bestefar og bestemor. Ungdom, voksen, fra her i landet eller annen kultur, land, hudfarge og ord. Voksenopplæring, skolene og barnehagene.

Det er mange som skal takkes for at vi dag enda har området her hos oss. Det er ingen selvfølge. Det er ingen glemt og mange nevnt.

Det er og med stor glede at Sortland kommune nå har bevilget midler for å få til Kyststien i Sortland.

Jeg har stor og god tro på at oppdraget Friluftsrådet har fått vil lykkes. Telltur mål er etablert. I arbeidet fremover kan en se til hvordan Kyststien ved Saltnes og Saltholmen i Råde kommune i Østfold er utformet. Den snirkler seg gjennom bolig og hyttefelt, langs sjøens bukter og mellom hus. Omkranset av hekker, fine skilt og tydelig på adkomst, parkering og tilgjengelighet. Oppslag, kart og beskrivelser utformet om stedets historie og folkene som bodde engang i området. De fleste kommuner i Vesterålen har etablert kyststier.

Området Kringelen er i det senere år blitt bedre og bedre kjent for folk flest. Kringelen strekker seg fra fjellfoten ved Strandheia. Store og Lille Kringelvann, Kringelmyrene, Storkringelhågen, Hågene nedenfor, Nersthågen og ytterst på pynten ved havet Kringelneset.

Kringlene omkranses av gårdene på Kringelen og gårdene ved Stihågen og Storvika. Sverre Strand fra Storvika og Karl Sander Johan Olsen fra Stihågen på Strand. Sistnevnte to er begge gått ut av tiden. Et brev skrevet i 1962 fra Sverre til Karl forteller med stor poesi og kjærlighet om stedene og folket i og ved Kringelen. Johan Borgos har fortalt at Kringelen kommer av hauger fra gammelt av. I høsten 2021 gjorde arkeologer omfattende og betydelige funn av spor etter bosetting tilbake 8000 år i området Kringelen og ved Storabukta. Disse funnene tar frem vår historie helt tilbake til siste istid og da bosettingen, og etablering av vår menneskelige historie tok til i Norge og her nord. Om røtter, identitet innen kystfiske, gårdsdrift og reindrift finnes her og lange tradisjoner og historiske sterke perspektiv for området i nyere tid. I min oppvekst i Stihågen ble det sagt av de eldre at Kringelnesset var et hellig sted og at en skulle vise respekt her. En kunnskap båret muntlig frem gjennom mange generasjoner.

Vårt barndomsrike ligger her. Det er ikke få som har minner fra det fantastiske området. Gåturer med sekk, et lite bål i fjæra. Små føtter med trygge og varme voksen hender som er med. Leking med båt i tjønnene på Kringelen og på Nessan. Klatring i trærne. Kasting med flyndre i fjærsteinene. Evig takk Kringelneset! En gammel møllestein for korn ved Kringelelva.

Du kan på tur nå å kjenne duftene av havet, fra tangen. Duft av friskt sommergress og fra alle blomstene. Mushumle kanskje, klegg på varme dager. I tretoppene fuglekvitter, de danser rundt deg i luften. De vil at du skal høre dem, være der. I høsten når elgen trekker i skogen, om våren når reinen kan ses der gressende på et teppe av reinlav. Reven i hiene. Harene hopper forbi. Tjeldene med bud om vår og liv. Gåsa med skvalder og vingeslag. Ender i buktene. Sel, oter, røyskatt. Du har kanskje sett flere? Ugle.

Gjennom årene har det blitt mange møter. Med menneskene på stiene. Alle gode her. Med fred i blikket. For min egen del, en glødene lidenskap og entusiasme for å bevare naturen rundt området her. Også i de tunge stundene har det å gå hit vært medisin og sjelebot.

Det er plass for alt og alle her. Kajakker som kommer forbi, kanoer og. Det er også havn for svaiende båter. Det teltes. Det ryddes. Det smiles og gråtes sikkert og. Og så det er sagt. Det passer seg ikke med noe havneutbygging her. Naturen, dyrene og menneskene sier nei.

Dette er vårt felles livsarvsted og et Pavens «Laudato Si».

De finnes enda slike naturens steder for rytmer, det kjempes, det fødes, det dør. Det leves og blomstrer igjen og igjen. I verden, i Norge og på Sortland, og vel verdt å kjempe for.

Opplevelser i våren, lange tunge vintre, høstens røde farger og sommerens fryd med gleder.

Inviter med sommergjester, kanskje de har trått sine barnesko her? Velkommen på besøk som gjest dere alle.

Kringelneset - er en oase av sommeridyll og mye mye mer for oss alle.