Som kommunestyrepolitiker og medlem av helseutvalget i Hadsel kommune har jeg virkelig prøvd å sette meg godt inn prosessen rundt oppgave- og funksjonsdelingen i Helse-Nord. Selv etter å ha fulgt styremøtet i Nordlandsykehuset i dag, klarer jeg fremdeles ikke å skjønne begrunnelsene som nå legges til grunn for å ta ned et velfungerende helsetilbud en plass- for å bemanne det opp en annen plass.

Skal vi begynne med tvangsflytting

I styremøtet sier administrerende direktør Siri Ursin

 - Det er ikke primært økonomi som ligger bak dette forslaget. Det er bærekraft i form av ressurser og hvordan vi skal klare å ha et robust fagmiljø og gi likeverdige tjenester i regionen samlet.

Distriktene ønsker et faglig sterkt sykehus i Bodø velkommen, men ikke på bekostning av tilbudet i distriktene. Flere representanter på styremøtet stilte spørsmål ved at når man sliter med å rekruttere allerede i dag, hvordan man da tenker at å flytte en allerede etablert og velfungerende DPS, vil hjelpe på rekrutteringssituasjonen i Bodø.

Fagdirektør Tonje E Hansen svarte på dette med at hele premisset i rapporten er at man må flytte kapasiteten fra et område til et annet. Skal Helse- Nord begynne med tvangsflytting av sine ansatte? Jeg er helt enig med styremedlem Gunnar Jan Olsen, hvorfor sender man ikke pasienter andre vei, og utnytter sengeplassene ved DPS Vesterålen der de verken mangler personell eller kvadratmeter å utføre tjenesten på?

Du veit ikkje kva du snakkar om

Dagens regjering bygger ned distriktene, i sterk kontrast på hva Norges statsminister Jonas Gahr Støre sa 08.april 2024, på Arbeiderpartiets landsmøte:

- Norge trenger ikke et nytt klasseskille, Norge trenger mindre forskjeller.

Man føler man kriger og argumenterer, men uansett hvilket argument man kommer med, så kommer det nye forklaringer på forslagene. Det begynte med begrunnelse om at man måtte spare penger, en milliard var tallet man skulle spare inn. Men nå er det ikke å spare penger som er drivkraften for funksjons- og oppgaveendringen i Helse- Nord, men kravet om likeverdige tjenester.

Vi er kanskje ikke kommet noe lengre enn vi var 6.april 2011 da daværende SP-leder Liv Signe Navarseter på direktesendt TV eksploderte til lokalsykehusforkjemperne i Nordfjord «Du veit ikkje kva du snakkar om, du veit ikkje kva du snakkar om». Retorikken, eller hersketeknikken, var den samme da som nå- at lokalbefolkningen ikke skjønner sitt eget beste. At funksjons- og oppgaveendring som nå pågår, er til det beste for Vesterålen og Lofotens befolkning. Vi skjønner det bare ikke selv.

Hvem er det vi kjemper mot?

Når det ikke lengre handler om å spare penger på å flytte tilbudet, og at det heller ikke kan vises til at det automatisk vil skape flere ansatte, hva er da formålet med å omstrukturere hele tjenesten? I denne saken føles det ut som noen har et kompromissløst behov for å øke muskelmassen til Bodø.

Drakampen mellom Nord-Norges to største byer, Bodø og Tromsø om å være regionens primære medisinske sentrum har vært fremtredende i en årrekke, og har skapt et konkurranseklima innen helsevesenet i Nord-Norge. Begge byene har sykehus med spesialmedisinske fasiliteter og fagkompetanse, og begge argumenterer for hvorfor deres sykehus bør være regionens hovedsykehus.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå, er om konkurransen mellom sykehusene i Bodø og Tromsø er førende for prosessen, der lillebror Bodø kjemper for å øke sitt innhold og størrelse, og dette går på bekostning av distriktspasientenes behov.

Kampviljen i Lofoten og Vesterålen er fremdeles stor, men hvem er det vi egentlig kjemper imot?