Skrevet av:

Rune Mikal Vindal overlege i psykiatri

Robert Hammer avdelingsoverlege medisinsk avdeling

Janne Saberniak overlege i psykiatri, og i rus og avhengighetsmedisin

Britt Janet Arntsen overlege i psykiatri

Simon Klevstad overlege i psykiatri

Fredrik Treimann LIS3 psykiatri

Audhild Sandvin LIS3 psykiatri

Carolin Lenk LIS3 psykiatri

Helse Nord-prosessen går sin gang, men nå uten fokus på akuttkirurgisk beredskap og fødetilbud. Nå er pekepinnen rettet mot blant annet psykiatrien. Helse Nords arbeidsgruppe 2 skildrer situasjonen slik; «Dagens situasjon (i 0-alternativet) er at psykisk helsevern over flere år hatt lang ventetid og mange fristbrudd i poliklinikkene, særlig i de største byene.

Samtidig har både Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset vært i gul beredskap siden våren 2023 grunnet vedvarende overbelegg i akutt- og sikkerhetsposter. Det er derfor nødvendig å styrke både det polikliniske tilbudet og tilbudet til de mest alvorlig syke (sykehusfunksjoner)».

Det polikliniske tilbudet i Lofoten og Vesterålen skal styrkes, men de 8 DPS (distriktspsykiatriske) sengene i Vesterålen er foreslått sentralisert til Bodø, nærmere bestemt til Rønvik. Denne «omstillingen» skal i følge arbeidsgruppe 2 «bygge et robust og fleksibelt arbeidsmiljø og fjerne behov for ansatte i vakt på flere lokasjoner».

Dette er det eneste tilbudet av sitt slag i regionene Lofoten og Vesterålen. I forslaget sier en også at elektive, altså planlagte innleggelser, må kunne forvente noe reiseavstand for å motta nødvendig behandling.

Men hva er egentlig konsekvensene for vår region og våre pasienter at sengene flyttes til Bodø? Det sier forslaget dessverre lite om.

I forslaget beskrives god kapasitet på DPS senger i Helse Nord RHF, og at dette samlet sett ligger over landsgjennomsnittet i forhold til innbyggertall. Det er korrekt. Men for Nordlandssykehuset isolert sett er bildet et annet.

Nordlandssykehuset har ikke god kapasitet på DPS senger. Nordlandssykehuset HF ligger lavt sammenlignet med Troms, Finnmark og Helgeland, og under landsgjennomsnittet.

Hvilke pasienter bruker de elektive/planlagte DPS sengeplassene i Vesterålen? Dette er pasienter med moderat til alvorlig psykisk sykdom som innlegges frivillig. Vi frykter på den ene siden at manglende lokalt behandlingstilbud av denne typen kan medføre at pasienten blir sykere og at de dermed i neste omgang må innlegges akutt (på tvang) i Bodø.

Det er også en del pasienter som i dag får behandling ved DPS sengeposten, som ikke kommer til å bli så dårlige at de må på akuttavdeling, men blir værende i sin lidelse, i sosial isolasjon, utenfor arbeid og med dårlig livskvalitet. De klarer ikke gå gjennom tøffe endringsprosesser i polikliniske rammer.

Dette er ikke nødvendigvis den samme gruppen som havner på akuttpost, men en mer usynlig gruppe svært sårbare mennesker som ikke roper høyt eller «går i fakkeltog», og som nedprioriteres i Helse Nords vedtak. Ønsker vi oss et samfunn hvor disse overlates til seg selv?

Og hva med nullvisjonen for selvmord? For dårlig kapasitet og tilgjengelighet på døgnbehandling i frivillige rammer fører til at man mister et viktig verktøy i forebygging av selvmord.

Vi frykter også at psykiatriske pasienter, i mangel på et frivillig lokalt døgntilbud, kan havne på feil sted. Flere vil med stor sannsynlighet bli innlagt på kommunale (ØHD) plasser eller medisinske avdelinger, som ikke har utfyllende kompetanse innenfor psykiatri og heller ikke nødvendige verktøy for å gi fullgode tilbud til disse pasientene.

Begrunnelsen med større nærhet til somatikk vil ikke gjelde for de 8 sengene fra LoVe DPS, da en omstilling til Bodø vil medføre større distanse til somatiske tjenester enn dagens organisering gjør.

I forslaget argumenteres det også for at er ønskelig med mindre variasjon i tilbudene som gis til pasienter med psykisk sykdom. Kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, Skjalg Fjellheim, drar dette enda lenger til VG og kaller det de «uholdbare ulikhetene som har utviklet seg i behandlingstilbudet for de mest sårbare pasientgruppene.»

Flott, det støttes! Men er tilbudet til pasienter i Lofoten og Vesterålen DPS uholdbart og dårlig?

Er det her en finner den uønskede variasjonen? Flere tilsyn siste år viser det stikk motsatte. I forbindelse med det nasjonale ROP (Rus OG Psykiatri) tilsynet (2018) endret en praksis i Lofoten og Vesterålen DPS på en så god måte at dette ble et eksempel til etterfølgelse. Modellen LoVe DPS i dag er tuftet på er nevnt i nasjonal Helse og sykehusplan under Bent Høie, sammen med etableringen og driften av de lokale FACT teamene i LoVe som nå også er både nasjonalt og internasjonalt anerkjent.

I 2023 var det tilsyn ved de 8 sengene som nå er foreslått omstilt. Ingen avvik ble funnet. Da kommer spørsmålet, hvorfor pekes det på Lofoten og Vesterålen når de uholdbare ulikhetene tydeligvis ikke er utfordringene her? Det er ikke kvaliteten eller innholdet i tjenestene som er dårlig og uforsvarlig. En sparer ikke de store kronene. Så hva er da årsaken? Personellmangel? Alle stillinger ved sengeposten er besatt. Nok en gang ser det ut til at Helse Nord RHF vil rasere en velfungerende enhet i et forsøk på å styrke en annen.

Mye av årsaken til at vi står i dagens situasjon både i nord og på landsbasis, er at flere pasienter dømmes til tvungent psykisk helsevern, og sikkerhetsavdelingene fylles av en pasientgruppe som tidligere var i fengsel. Dette uten at psykisk helsevern har fått tilført ressurser til å bygge opp kapasiteten for disse pasientene.

Når sikkerhetsavdelingene er fulle, blir akuttpostene fylt opp, og problemet forplanter seg ned i systemet. Det er slik at når det er behov for å trappe opp tjenestetilbudene til de mest alvorlig syke og det ikke finnes friske midler, så tærer en på såkalte tilgjengelige ressurser.

Ikke fordi det er lurt, tjener pasienten eller fordi det løser fremtidens utfordringer, men fordi en presses til å lage suppe av spiker og vann. En umulig oppgave.

Sentralt i prosessen står helsepersonell i Vesterålen og undres over hva som skjer. Har de en jobb å gå til de neste årene? Må de i så fall flytte til Bodø og er de interessert i dette? I tillegg er det betimelig å påpeke at det er en stor mangel på fagfolk i Bodø.

Vil økt pasienttilstrømming fra Lofoten og Vesterålen gi økt rekruttering på avdelinger som allerede er hardt presset?

Psykiatrien må styrkes, det er det ingen tvil om, det sier også tidligere Helseminister Kjerkol og opptrappingsplanen for psykisk Helse og Rus 2023-2033. Helse Nord RHF burde heller se på hvordan DPS døgnavdeling i Lofoten og Vesterålen kan videreutvikles og styrkes.

Dette for i enda større grad kunne ta imot og behandle pasienter før det blir behov for akutte eller sikkerhetsrelaterte tjenester og oppfylle nullvisjonen mot selvmord.

Slik forslaget står nå er vi bekymret for at en omstilling av døgntilbudet i Vesterålen vil bidra til å skape et lite og sårbart fagmiljø lokalt, stikk i strid med Helse Nords uttalte intensjon.

Det vil få negative konsekvenser for rekruttering og stabilisering av helsepersonell til den øvrige delen av fagmiljøet; de som skal sikre poliklinisk drift. Helse Nord RHF sitt forslag minner dessverre mest om å tisse i buksa for å holde varmen. Pasientene og fagfolkene i psykiatrien fortjener bedre løsninger!