"Skal vi ha kulturliv, må vi tjene penga på det" - Sitat fra styremøte Kulturfabrikken Sortland KF 20. februar

Nytt av året er at møtene i Kulturfabrikken Sortland KF streames og lagres på nett for watch-on-demand. De siste dagene har jeg kost meg med over seks timer opptak av møter.

Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i kulturpolitikk - og utviklinga av Kulturfabrikken er av fundamental betydning for hvordan kulturlivet i Vesterålen utvikler seg.

I tillegg er jeg forhenværende medlem av styret fra åtte - ni år tilbake og var nysgjerrig på hvordan møtene foregår i disse dager. Hva jeg har sett i disse møtene har satt en støkk i meg, og gjort meg bekymra for framtida til foretaket.

Ikke minst er jeg betenkt over hva som kommer til å skje med synergiene som sprer seg som ringer i vannet ut i hele Vesterålen fra Kulturfabrikken.

Kulturvirksomheten i Sortland kommune er samlet under Kulturfabrikken Sortland KF, et kommunalt foretak. Ungdomsarbeid, kulturskole, bibliotek, kulturhusdrift, kurs, konferanse, kafédrift.

Siden dag 1 har foretaket vært underfinansiert med hensyn til de mål og ambisjoner som forventes. Fra startskuddet gikk for 10 år siden har de ansatte på huset overprestert og med smil og glede levert overtidstimer i hopetall med den største selvfølgelighet for å gi sortlendinger og oss vesterålinger store og bunnsolide opplevelser (og tjenester) for barn, unge, voksne og gamle.

I tillegg til å løse de lovmessig pålagte tjenestene fra en tradisjonell kulturetat skal også Kulturfabrikken Sortland KF produsere en betydelig omsetning for å kunne håndtere en voksen husleie og andre kostnader.

Det kommer en rammeoverføring hvert år fra Sortland kommune som ikke har vært indeksjustert på 10 år. Indeksjusteringa skjer for første gang i inneværende år.

Det vil si at ramma, som var noe for trang i utgangspunktet, nå er alt for trang, spesielt tatt de siste års markante kostnadsøkning tatt i betraktning.

Resultatet er åpenbart - skjorta når ikke buksa. Det blir budsjettoverskridelser og overforbruk. Det er reaksjonen til styret i foretaket, som nå i all overveiende grad er besatt av politikere, jeg stusser over.

Den naturlige reaksjonen på en slik systematisk underfinansiering over år hadde vært å ta grep for å sikre en mer bærekraftig og solid ramme - som også vil generere mer aktivitet og en større inntjening.

Det motsatte skjer. Administrasjonen blir bedt om å se på kutt for å få budsjettet i balanse. Da blir resultatet slik som man kan forvente - det blir små og vonde kutt over hele linja. Det går ut over tjenestene. Dårligere tilbud til ungdom, mindre åpningstid i biblioteket, høyere foreldrebetaling, nedleggelse av kammermusikkserien.

Styret nekter imidlertid å gå med på dette, og ber heller administrasjonen se på muligheter for større inntjening. Det er her jeg mener at konturene av en grunnleggende feilslutning kommer til syne.

Kulturvirksomhet i Vesterålen har, helt fundamentalt, et begrenset rom for inntjening. Man kan være så kreativ man bare vil - men kostnadene med all arrangørlignende virksomhet her nord er uløselig knytta til store kostnader. Vi veit korr vi bor.

Å dytte en allerede trengt administrasjon mer eller mindre over kanten med enda større krav om inntjening er urealistisk. Utleie av lokaler til kurs og konferanser og slikt er knyttet til et visst inntjeningspotensial, men også her er konkurransen hardere enn på lenge med nye hoteller både på Sortland og på Stokmarknes.

Og er det virkelig kulturens bankende hjerte i Vesterålen sin rolle å gå i konkurranse med Stordalens milliarder?

Skal vi ha kulturliv må vi våge å velge og kreve å bruke penger på det. Ellers står vi så mye fattigere tilbake.