Uttalelse vedtatt av kommunestyret i Sortland etter forslag fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV.

Sortland kommune viser til høring av 28. september 2022 fra Finansdepartementet om forslag til grunnrenteskatt på havbruk og vil uttale følgende:

1. Grunnrente kan defineres som avkastning på arbeid og kapital som overstiger det som er normalt i andre næringer og som er basert på utnytting av en begrensa naturressurs.

Hvorvidt det faktisk opptjenes grunnrente i havbruksnæringa, er omtvista. Etter kommunens vurdering er det snarere en reguleringsrente enn grunnrente som kjennetegner havbruksnæringa. Denne reguleringsrenta opptjenes ved at staten gjennom oppdrettskonsesjoner og fastsetting av størrelsen på tillatt biomasse i praksis regulerer størrelsen på produksjonen.

Det er denne reguleringa meir enn de begrensninger naturen setter på tilgangen til lokaliteter som har bidratt til at havbruksnæringa de siste åra har hatt ei avkastning som overstiger normal avkastning i andre næringer.

2. Uavhengig av om den ekstra avkastninga er resultat av grunnrente eller reguleringsrente, er kommunen enig i at det er grunnlag for å kunne beskatte denne avkastninga utover ordinær beskatning. Og slik beskatning har havbruksnæringa også vært gjenstand for.

For det første begynte staten allerede for 20 år siden å ta betalt for oppdrettstillatelser. De siste åra har dette skjedd gjennom offentlige Uttalelse vedtatt av kommunestyret i Sortland etter forslag fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV.auksjoner.

For det andre har havbruksnæringa fra og med 2021 betalt en særskatt i form av produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret.

Både betaling for oppdrettstillatelser og produksjonsavgift er i praksis alternative måter å hente ut en eventuell grunnrenteskatt fra havbruksnæringa på. Det er derfor uriktig når det i den offentlige debatten er skapt et inntrykk av at havbruksnæringa fram til når har vært fritatt fra å betale grunnrenteskatt.

3. I stedet for å innføre en ny form for grunnrenteskatt i tråd med regjeringas forslag, vil det etter Sortland kommunes oppfatning være ei bedre løsning å heller øke produksjonsavgiften utover dagens nivå.

Å bruke produksjonsavgift vil være ei mye enklere og billigere ordning enn den kompliserte ordninga som regjeringa har foreslått. Dette vil gjelde både for oppdrettsselskapene og for det offentlige.

Størrelsen på produksjonsavgiften vil kunne justeres i forhold til den totale lønnsomheten i havbruksnæringa. I tillegg vil det også kunne etableres bunnfradrag hvis det ønskelig å favorisere de mindre oppdrettsselskapene.

4. Regjeringas forslag om å innføre en ny overskuddsbasert grunnrenteskatt har ikke vært gjenstand for konsekvensutredning.

Det hefter stor usikkerhet ved hvilke virkninger forslaget vil få for de framtidige investeringene i næringa. Særlig gjelder dette for den landbaserte delen av næringa, herunder slakterier, videreforedlingsanlegg og settefiskanlegg. Det er betydelig risiko for at det vil bli færre sikre arbeidsplasser i næringa. Leverandørindustrien ligger også an til å bli ramma.

For mange kystsamfunn er havbruksnæringa en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser. Og for vertskommunene er næringa av vital betydning for kommuneøkonomien.

Dersom regjeringa bestemmer seg for å gå videre med forslaget, vil Sortland kommune sterkt anbefale at det blir gjennomført ei grundig konsekvensvurdering før det blir gjort vedtak om å innføre ei slik ordning. Det er ikke noe påtrengende behov for å hasteinnføre ei ny skatteordning som det hefter så stor usikkerhet ved.

5. I regjeringas forslag er det lagt opp til at grunnrenteskatt skal beregnes basert på en normpris fra laksebørsen Fish Pools Nasdaq.

Sortland kommune meiner det vil være feil å bruke en slik normpris. Det må være det faktiske oppnådde prisen som må ligge til grunn. Normprisen reflekterer ikke den faktiske prisen. I praksis vil bruk av normpris medføre at havbruksnæringa blir beskatta for fiktive inntekter. Vi kan heller ikke se at ei løsning med et såkalt normprisråd som Finansdepartementet i ettertid har lansert som ei løsning, vil være noen god ordning.

Bruk av en slik normpris vil ha negative konsekvenser for mulighetene til å opprettholde og å øke bearbeidinga av fisk i Norge. Dette vil være stikk i strid med det som har vært ei viktig målsetting både fra myndighetene og havbruksnæringa gjennom mange år.

6. Det er foreslått fra regjeringa ei ordning med bunnfradrag på mellom fire og femtusen tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Regjeringa har da antatt at selskaper med en lavere MTB ikke vil bli berørt av grunnrenteskatten.

Denne antakelsen er ikke riktig. Den årlige produksjonen vil være større enn MTB-begrensninga. I praksis vil derfor langt fleire oppdrettsselskaper enn det regjeringa har antatt måtte betale grunnrenteskatt.

Dersom regjeringas mål om å skjerme de mindre selskapene fra grunnrenteskatten som foreslås, vil bunnfradraget måtte settes vesentlig høyere enn 4-5000 tonn MTB.

7. Regjeringas forslag til grunnrenteskatt vil ikke tilgodese vertskommunene for havbruk i tilstrekkelig grad. Forslaget vil medføre at bare en mindre andel av inntektene fra skatten vil tilfalle vertskommunene. I praksis vil forslaget innebære ei stor flytting av inntekter fra fjord- og kystkommuner som har lagt til rette for havbruksnæringa og til kommuner som ikke huser havbruk. Det vil bidra til styrke store by- og innlandskommuner på bekostning av kystkommunene.

Det er nødvendig å endre forslaget slik at vertskommunene får en langt større andel av inntektene.