Jeg husker ennå datoen. Det var 12. desember, dagen før ei i klassen hadde bursdag. Jeg var 12 år, snart 13.
Jeg skulle på do på «lillebadet» hjemme i Lødingen, og da jeg satte meg så jeg en brun flekk i trusa. Først skjønte jeg ikke. En brun flekk? Det stemte ikke med hva jeg hadde lært, hva jeg hadde sett for meg.
– Mamma? Sa jeg nølende til mora mi som stod på stua og bretta klær.
Vi var alene, og det var trygt å spørre:
– Kan mensen være brunt?
– Ja, det kan den, sa hun, og så litt forventningsfullt på meg.
– Da tror jeg at jeg har fått det, sa jeg.
Mamma lyste opp:
– Gratulerer! sa hun og ga meg en klem.
Jeg var stolt. Jeg hadde venta spent på denne dagen.
Traumatisk for mange
Jeg var allerede medlem i «Libresse-klubben» og hadde spart et lite lager med vareprøver på bind i en skuff på rommet mitt, som jeg hadde gleda meg til å bruke.
Det er ikke sånn for alle. Både i Norge og rundt om i verden er første mens en traumatisk opplevelse for mange.
Noen har kanskje ikke hørt om mensen før det plutselig renner blod ut av underlivet, de vet ikke hva som skjer og blir redde. Noen synes det er flaut, er redde for å bli erta på skolen, og tør ikke å snakke om det.
For noen er første mens tegnet på at de veldig snart er gifteklare og snart skal bære fram et barn, ennå de selv er et barn. Noen blir overlatt til seg selv dagene de blør. Noen har sterke og nesten uutholdelige smerter helt fra første menstruasjon, som blir med dem helt til overgangsalderen, eller enda lenger.
15.000 vesterålinger
I dag, på kvinnedagen 8. mars, har vi en stor sak om mensen på VOL. Da vi etterlyste vesterålingers mensenhistorier rant det ikke inn svar.
Mensen er fortsatt et tabubelagt tema i 2022, selv her i Norge og Vesterålen, selv om 15.000 vesterålinger har, har hatt eller vil få mensen. Dessuten angår det også alle menn og alle andre kjønn, som kjenner ei eller flere kvinner.
«Mora di har hatt det og søstera di og kollegaen din og dattera di og venninna di. Det er noe vi alle må forholde oss til, mann eller kvinne eller «in between»»
Det sier Kamilla Ravn Fossem i saken vi publiserer i dag.
15.000 vesterålinger har, har hatt, eller vil få mensen. For Kamilla, Lill-Kristin og Ida ble den verre enn for de fleste
Mensen handler ikke bare om at kvinner blør fra skjeden en gang i måneden.
Det handler om hvordan ulike hormoner påvirker kroppen på forskjellige måter gjennom syklusen – både fysisk og psykisk – det handler om fruktbarhet og ufrivillig barnløshet, det handler om uutholdelige smerter, om sykemeldinger, om uventede svingninger og uforutsette uhell, om helse og uhelse og om sykdom.
Lite kunnskap, mye lidelse
Det viser alle de seks kvinnene som deler sine historier i saken. Jeg vil takke alle seks for deres bidrag, og særlig til Lill-Kristin Johannessen, Kamilla Ravn Fossem og Ida Walenius, som alle tre har hatt det verre med sin mens enn det ei kvinne skal behøve å tåle.
Hvorfor har vi så lite kunnskap om syndromer og sykdommer som bare rammer kvinner? Endometriose er for eksempel en av de vanligste kvinesykdommene, og rammer ti prosent av den kvinnelige befolkninga, ifølge Endometrioseforeningen.
Til sammenlikning er det omtrent like mange som har diabetes i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Men årsakene til endometriose er ennå ikke helt kartlagt, og det finnes ingen legende behandling, bare lindrende.
Lill-Kristin Johannessen, som selv har endometriose, sier i saken:
«Kvinner utgjør halve befolkninga, og det er et samfunnsproblem når sykdommer som er så vanlige får ødelegge underliv og forårsake så mye lidelse.
Sykdommen er ikke dødelig i seg selv men kan føre til at livet blir vanskelig å leve.
Dette er innebærer jo en enorm menneskelig kostnad i form av lidelser, ufrivillig barnløshet og nedsatt livskvalitet. I tillegg er det jo en ganske stor samfunnskostnad ved at en del kvinner ikke klarer å stå i arbeid og stadig vekk må ha medisinsk behandling».
Veldig mye jeg ikke visste
For egen del kunne jeg litt om mensen da jeg selv fikk den. Jeg hadde lært litt fra Libresse-bladet, litt fra mamma, litt fra det lille som stod i naturfagsboka på barneskolen, og fra alle gangene vi snek oss fnisende ut av timen for å gå til helsesøster Bjarne, som svarte på alt vi lurte på.
Men det var også veldig mye jeg ikke visste.
Jeg skulle bli voksen før jeg lærte om min egen syklus, ut over det at mensen og eggløsning kommer med omtrent 14 dagers mellomrom.
Jeg skule bli voksen før jeg forstod hvorfor jeg med jevne mellomrom lurer på om jeg begynner å få feber – fordi kvinners kroppstemperatur stiger en halv grad like etter eggløsning. Før jeg visste at en syklus begynner ved første dag av menstruasjonen, og varer normalt alt mellom 21 og 35 dager. Før jeg lærte at slimet og fuktigheta i skjeden skal variere gjennom syklusen, det er ikke noe jeg bør vaske bort.
Før jeg forstod hva som er naturlige menssmerter og hva som kan være noe annet. Før jeg skjønte at det er naturlig å være nesten utmatta i noen deler av syklusen og føle meg kjempeenergisk i andre. Før jeg oppdaga menskopp, som har gjort hele mensen mye enklere og mer behagelig for meg.
Jeg skulle ønske jeg hadde mer informasjon om kroppen min, og hvordan den fungerer, allerede som barn. Mediene kan bidra til mer og bedre informasjon.
VOL skriver saken om mensen fordi det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.