Vi lever stadig lenger. Vi er derfor avhengige av at folk flest jobber litt lenger. Det er likevel uaktuelt for LO med en automatisk heving av aldersgrensene utover 63 eller 67 år.

Folk blir stadig eldre. Det er en bra ting. Som en konsekvens av det må vi jobbe litt lengre for å sikre at vi har nok arbeidskraft og nok skatteinntekter til å finansiere velferdsstaten.

Regjeringen kom i fjor med flere forslag til endringer i pensjonssystemet, blant annet en gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet. Det skal nå innføres og er en konsekvens av pensjonsreformen og levealdersjusteringen fra 2011, som gjør det vanskeligere å gå av ved 62.

Hva betyr det for dere som arbeidstakere?

Med det siste pensjonsforliket på Stortinget ligger det an til at den nedre pensjonsalderen øker med ca måned per årskull, fra og med de som er født i 1964 til og med de som er født i 1973, fra 62 år i dag til 63 år om 10 år. De øvrige aldersgrensene øker også. Det betyr at pensjonsalderen øker fra 67 til 68 år.

Da har pensjonsalderen økt med ett år. Deretter skal pensjonsforliket evalueres.

Det er ikke aktuelt for LO med en automatisk heving av pensjonsalderen etter det.

Samtidig har LO fått gjennomslag for ett av våre viktigste krav, nemlig at de såkalte sliterne sikres. Det betyr at det etableres en sliterordning i Folketrygden, etter modell av LOs sliterordning i AFP, for de som ikke har mulighet til å jobbe lenger. Vi var krystallklare på at vi ikke ville akseptere en økning av aldersgrensene uten at en sliterordning kom på plass, og fikk gjennomslag for det.

Dette slitertillegget har en verdi på 30 000 kroner, eller 0,25 G, og skal reguleres årlig. For de aller fleste som ønsker å gå av med et slitertillegg, utgjør dette en økt pensjon på mellom 10 og 13 prosent. LO mener dette må komme i tillegg til folketrygd, AFP og tjenestepensjon. Dermed sikrer vi alderdommen for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Vi har også fått gjennomslag for bedre uførepensjon.

Den viktigste jobben er likevel å sørge for at vi har et arbeidsliv som folk kan og ønsker å stå lenge i. Uavhengig av hvilken type jobb man har. Den jobben er også en del av pensjonsforliket.

I pensjonsforlikket står det at det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og dermed ikke evner å stå i arbeid. Vi vet at tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.

For LO kan det bety at retten til større fleksibilitet i arbeidet styrkes, at forebygging for å unngå tidlig pensjonering eller lengre sykefravær må være en del av HMS-arbeidet i alle virksomheter og at arbeidsgiverne må ha bedre kunnskap om hvordan dårlig arbeidsmiljø påvirker arbeidstakers helse over tid.