«Bevar visningskonsesjonene»

Bevar visningskonsesjonene

Lokalsamfunn langs hele kysten samler seg nå for å opprettholde praktisk formidling og undervisning i havbruk. En viktig særordning med tillatelse til å produsere laks for visningsformål er foreslått avviklet.

Dette vil ikke bare ramme et unikt publikumstilbud og en kunnskapsarena for lokalsamfunn, næringsaktører og turister, men også et viktig samarbeid med det offentlige gjennom skoler og barnehager. Visningssentrene bidrar også med kompetansearbeidsplasser i kommunene.

500.000 besøkende årlig

31 visningssentre langs kysten tar imot 500.000 besøkende i året. Nylig fikk besøkende, ansatte, og lakseprodusentene som eier dem, en lite gledelig og uforståelig nyhet. I Havbruksmeldinga, NOU 23/2023 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning», foreslås ordningen med visningskonsesjoner avviklet. Ordningen med visningstillatelser ble opprettet av myndighetene med mål om å øke kunnskapen om havbruksnæringen blant folk flest. Dette er vederlagsfrie, men tidsbegrensede (5 eller 10 år) tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret til visningsformål.

Vi bygger kunnskap

Akvakultur i Vesterålen tar årlig imot mellom 4-5000 gjester, der omkring halvparten av dette er barn og unge fra skoler og barnehager i hele regionen vår. Vi har spesialtilpassede og skreddersydde opplegg som programmet «Trygg i vann» for alle 9.-klasser og «SMART sjømat» for alle 6. klasser i hele Vesterålen. I tillegg er vi undervisningsbase for akvakulturlinjen ved Sortland vgs. Kleiva hver uke. Vi inviterer barnehager, videregåendeklasser, studenter fra ulike universiteter samt lokale bedrifter, og vi deltar på rekrutteringsarenaer landet rundt for å promotere Vesterålen som verdens beste og mest interessante region å bo og jobbe i.

Viktig framtidsnæring

Vårt samfunnsoppdrag er å formidle kunnskap om havbruk gjennom opplevelser og ved å la besøkende møte historien, teknologien, fisken og noen av de menneskene som arbeider i næringa. Hver dag får vi tilbakemeldinger fra våre gjester om hvor viktig denne kunnskapsdelingen er, og vi jobber ekstra hardt for å gi hver enkelt gjest en «behind the scenes»-opplevelse, med et ærlig innblikk inn i en næring som ellers ikke er tilgjengelig for publikum.

Ringvirkninger og arbeidsplasser

Det er nettopp dette som er hovedbegrunnelsen for tildelingen av visningskonsesjonene: å bygge kunnskap om ei viktig næring for landet. Som, i tillegg til å være landets nest største eksportnæring, skaper ringvirkninger og arbeidsplasser i lokalsamfunnene hvor de er etablerte. Og som i havbruk, fiske og fangst for øvrig, dette er næringsvirksomhet og matproduksjon som ligger langt fra folk, som i seg selv skaper distanse, fremmedgjøring og manglende kunnskap. Som nettopp visningskonsesjonene og oppbyggingen av moderne visningssentra skulle bøte på.

Lokalpolitikerne kjempet for ordningen

Tilbudet er unikt, og formidlingen er uavhengig av selskapet som drifter konsesjon og senter. Visningssenteret skal også ta opp de utfordrende og krevende sidene ved havbruk. Og det var lokalpolitikerne i havbrukskommunene som i sin tid kjempet fram visningskonsesjonene for å bygge kunnskap, rekruttere til næringa og skape ringvirkninger og kompetansearbeidsplasser i kommunene sine.

Stormakt i å høste, dyrke og utvikle havet

Norge har store muligheter for å skape større verdier av havet. Ambisjonen om at Norge fortsatt skal være en stormakt i å høste, dyrke, utvikle og forske på havets ressurser er vesentlig for oss som land. Den regjeringsuttalte vekststrategien for sjømatproduksjon i Norge handler ikke bare om å produsere mer sjømat, men også om økt verdiskapning i form av nyskapning og verdiøkning i alle ledd i næringa og tilstøtende næringer. Dette er tverrpolitisk forankret i det meste av dokumenter, perspektivmeldinger og stortingsproposisjoner. Det overordnede målet i nærings- og fiskeripolitikken er «størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer».

Vi må spise mer fra havet

Det føres tilsyn med oss, at vi oppfyller vilkårene for tildelingen av visningskonsesjon. Konklusjonen ved siste revisjon er at «De fleste virksomhetene bidrar til å styrke publikums kunnskap om akvakultur, og er særlig egnet for formidling, og tilrettelagt for publikum.».

Så hvorfor kommer forslaget om inndragning av visningskonsesjoner nå? I ei tid der alle må jobbe målrettet og sammen for å få verden til å spise mer sjømat? Verdens befolkning må spise mer og høste mer fra havet, heter det i samtlige bærekraftserklæringer fra FN. Vi står også overfor et miljøveiskille hvor oljen skal fases ut, og mange peker da på havnæringene som en naturlig erstatter og en enda viktigere framtidsnæring for Norge. Aldri før har det vært så viktig med kunnskapsbygging om havet og framtidsmulighetene.

Viktig matproduksjon i regionen

I dette store bildet spiller derfor visningskonsesjonene og visningssentrene en rolle med å bygge kunnskap i befolkningen om havbruk som matproduksjon. Og kanskje viktigst av alt – vi trenger fremtidig arbeidskraft, enda flere barn og unge må i framtida jobbe i havnæringene. Å oppdage og erfare havnæringene gjennom aktiv deltakelse, som det vi kan by dem, gir dem kunnskap, skaper begeistring og varige holdninger.

– Hvilken skole må jeg gå for å kunne få jobb her, spurte 14-åringen etter å ha vært med ut på oppdrettsanlegget.

Slike historier er dagligdagse hos oss. Vi vet at vi gjør en forskjell i de lokalsamfunnene hvor vi er etablert. Visningskonsesjonene gir oss muligheter, og et stort ansvar, til å bygge kunnskap om mulighetene og utfordringene med matproduksjon i havet.