Det er vanskelig å være innbygger i en kommune når de folkevalgte ikke klarer å bestemme seg. Særlig når det som blir bestemt den ene dagen ikke gjelder den neste. Jubel over det man tror er et endelig vedtak blir til desto sterkere fortvilelse når helomvendingen er et faktum. Onsdag så vi dessverre et nytt eksempel på dette.

Rett før jul i fjor stemte et flertall (Sp, MOS, Rødt, MDG, SV og Stig Sørmo) for å bygge nytt barnehagebygg på Søndre og at arbeidet skulle starte i 2023. Denne uka, nesten på dagen et halvt år seinere, stanset kommunestyret prosjektet (SV, Sp og MDG stemte mot) og kastet med det ansatte og foresatte på Stokmarknes ut i ny uvisshet.

For det er ikke bare snakk om å utsette nybyggingen, nå er det til og med usikkert hvor en ny kommunal barnehage på Stokmarknes skal ligge – om den i det hele tatt kommer. Nå snakkes det om å kanskje legge den til Tømmervik eller Børøya. Det snakkes om at «vi må ta en fot i bakken». Hvor lenge skal pustepausen vare?

I en helt ideell verden ville det kanskje vært fornuftig å finne ut hva som er den aller mest ideelle plasseringen (som kanskje uansett er der Søndre barnehage ligger i dag?). Men realiteten er at en slik lokaliseringsprosess/-strid kan ta veldig lang tid, og i denne saken er tid faktisk penger. Dessuten er det ugreit å holde dagens og fremtidens foresatte, ansatte og barn så lenge på venterommet.

Videre framstår det på grensen til useriøst å stoppe et prosjekt på denne måten, midt i et budsjettår, bare dager før arbeidet sendes ut på anbud. Store ressurser, både penger og arbeidstimer, har allerede gått med til å planlegge og sørge for at prosjektet var barnehagefaglig best mulig. Det er frustrasjon blant foreldre. Det er frustrasjon blant ansatte. Hvordan oppleves kommunestyret som arbeidsgiver nå, i en tid der kommunen allerede sliter med å tiltrekke seg de rette folka?

Forslaget om å likevel utsette Søndre-prosjektet ble fremmet første gang i formannskapet 15. juni i år. Der mente forslagsstillerne (Ap, MOS, V, H og R) at kommunen ville spare en drøy million i 2023 på å utsette prosjektet. Besparelsen i inneværende år viste seg imidlertid å «bare» være snaut 400.000 kroner etter at administrasjonen hadde regnet på det. En slik sum er selvsagt også penger i de trange tidene Hadsel befinner seg i. Men om økonomi skulle være det tungtveiende argumentet i Søndre-saken, synes det for meg som at pengene snarere taler for å få nybygget i drift så raskt som mulig.

Kommunedirektøren har gjentatte ganger pekt på at det nå skufflagte prosjektet etter hvert kan bety, nøkternt anslått, en årlig besparelse på opp mot fire millioner kroner for driften av Søndre barnehage. I tillegg bør det nevnes at driftstilskuddet til de private barnehagene beregnes ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale barnehagene. Altså, jo billigere og mer effektivt Søndre barnehage drives, jo mer sparer kommunen over hele barnehagefjøla.

Dette skulle en tro at partier som er langt dyktigere med kalkulatoren enn undertegnede ville være opptatt av. Men Høyre har hele tiden vært pådriveren for å stanse nybyggingen. De vil heller forlenge (enda en gang) leieavtalen med eierne av bygningsmassen på Lillebørøya. Til kommunestyret 16. desember hadde de fått med seg Arbeiderpartiet og Venstre til å stemme mot nybygget. Nå har de altså fått MOS og Rødt til å snu. Hvorfor er dette så viktig for Høyre?

Viktigst for Hadsel SV i alle saker på oppvekstfeltet, enten det gjelder skole på Innlandet eller barnehage på Stokmarknes, er barnas beste. Vi er helt sikre på at det er mange ansatte som jobber knallhardt hver dag for å gjøre barnehagehverdagen i Lille-Børøya bra. Vi tviler heller ikke på at mange barn trives i den barnehagen, heldigvis. Men disse lokalene er ikke bygget for barnehagedrift. Ifølge tidligere saksframlegg er de innvendige avstandene for store, det krever for mye av de ansatte. Det må eventuelt store ombygginger til for å dekke behovet til begge avdelingene (Søndre og Lille-Børøya). Vi tror ikke at det er til barnas beste å gå i en barnehage som egentlig ble bygget som folkehøyskole for snart 60 år siden, sammenlignet med å ha hverdagen sin i et bygg laget for barnehageformål.

Det er mye her i verden jeg ikke forstår, kanskje det også gjelder i denne saken. Men det som er helt sikkert, er at det er frustrerende og ganske forvirrende å følge med fra utsiden. Verst er det selvsagt for dem som er direkte berørt. Hadsel kommunes innbyggere fortjener mer forutsigbarhet fra sine folkevalgte og vedtak som varer lenger enn til sankthans.