Kystkommuner og fiskerisamfunn har i over hundre år hatt fiskeværene som base for utvikling og høsting av havets ressurser. Fiskeværene har fungert som trygg havn med fiskeindustri, lokalsamfunn og kompetanseklynger som har skapt bosetting og næringsutvikling. Dei seinere år har reguleringer og kvotestruktur medført stadig større fiskefartøy med krav til større havner. Sentralisering av fiskemottak og foredling av råstoffet forsterker utviklingen. Regjeringen Solberg har i sin havne-strategi fra 2015 vektlagt industrielle havner som konkurrerer på volum, og ønsker en halvering i antall fiskerihavner.
Hvis regionene skal overta ansvaret for fiskerihavnene, slik det foreslås i regionreformen, så er det stor fare for privatisering, oppsplitting av fagmiljø og mindre ressurser til oppgradering av havnene. Private selskap vil få stor innflytelse på utviklingen i fiskeriene og dermed mange lokalsamfunn. De minste og mest fiskeriavhengige kommunene vil kunne miste en stor del av næringsgrunnlaget. Mer fisk på trailer på farlige vinterveier blir en konsekvens av dette.
SV krever at finansiering av fiskerihavner fortsatt skal være et statlig ansvar, og bevilgning over statsbudsjettet må økes for å sikre forsvarlig forvaltning og drift av fiskerihavner i fremtiden. Kystverket må fortsatt ha ansvar for utbedring og vedlikehold av havner og farleder. Fiskerihavnene er viktig infrastruktur som kan bidra til det grønne skiftet, og som gir naturbasert verdiskaping og bosetting langs kysten.
Årsmøtet i Nordland SV