SVs gruppeleder på fylkestinget, Marius Jøsevold, og jeg gikk nylig ut i Vol og foreslo at Sortlands befolkning selv burde få avgjøre om vi skal få gjort noe med Vesterålsgata. Den eneste måten å finansiere en oppgradering av fylkesveien er i et spleiselag med fylket, og fylket krever at slike prosjekter delfinansieres med bompenger. Skal vi ha bedre veier og bompenger, eller er vi fornøyd med veiene slik de er? Nordland SV mener folket må avgjøre dette.
Med en så soleklar anbefaling om folkeavstemning er det rart å bli tilskrevet at vi har «foreslått» bompenger. Det har vi ikke. Fylket har foreslått bompenger, slik de gjør med de nye prosjekter der det er trafikk nok til at bompenger er mulig. Kommunestyret har også vurdert dette, men skiftet mening etter at blant annet næringslivet reagerte. Resultatet er at vi ikke får gjort noe med veiene. Geir Abel Ellingsen og Rolf Lossius retter kritikk mot Nordland SV som om det er vi som definerer rammebetingelsene her. Det er det selvfølgelig ikke. Vi bare påpeker hva rammebetingelsene er.
Hvorvidt det er klokt å belaste tilreisende kunder med ekstrautgifter som bompenger (eller parkeringsavgift, for den del), skal selvfølgelig næringslivet få mene hva de vil om, men det er beklagelig hvis det spres en oppfatning om at det er manglende politisk vilje som gjør at bompengealternativet løftes. Regjeringen bruker bompenger til å finansiere alt av store prosjekter, og den samme regjeringen har kuttet i overføringene til Nordland med 284 millioner kroner. Mindre penger gjør investeringer vanskelig. Siden fylket ikke har penger til å finansiere veiene selv, blir det nødvendig med bompenger også på fylkeskommunale prosjekter.
Disse sammenhengene er allment kjent, og godt orienterte representanter fra næringslivet bør være presis når de kommenterer slike politiske forhold. De bør være klar på at det ikke foreligger et alternativ der Sortland kan få en helhetlig og langsiktig oppgradering av fylkesvei 82 uten bompenger. Det er mulig å klatte litt her og der, men det vil ikke løse den elendige trafikkavviklingen. Når det da foreslås at Sortland Kommune og Nordland Fylkeskommune skal inngå et spleiselag om veibygging – uten bompenger – så er det på sin plass å påpeke at dette alternativet ikke eksisterer. Fylket har allerede behandlet saken, og sagt nei.
Jeg har stor respekt for at næringslivet ser med skepsis på alt som kan hindre kundene i å komme, og jeg deler deres bekymring. Bompenger bør likevel vurderes. Uten bompenger blir det ingen veibygging. Uten oppgradering av veien vil det til slutt bli så dårlig trafikkavvikling at kundene finner seg et annet sted å handle. Forøvrig er det min mening at respekten for næringslivets interesser skal strekke seg langt – men ikke hvor langt som helst. Løsninger må være realistiske. Ellingsen foreslår at de som bygger nytt skal bidra til å finansiere veitilpasning, men han bør være klar over at dette vil ha marginal virkning på de allerede eksisterende problemene.
Rolf Lossius henviser på sin side til midler fylkeskommunen allerede har avsatt, men han bør likeledes være klar over at de tolv-fjorten millionene han nevner er en brøkdel av det som trenges. Forslagene fra de to næringslivsrepresentantene er altså urealistiske, underfinansierte og tilpasset kun et behov: ønsket om å beholde kundetilstrømmingen.
For Sortland sin del bør det tenkes litt mer helhetlig. Jeg personlig er motstander av bompenger, og jeg mener det offentlige bør finansiere infrastruktur. Jeg er imidlertid også realist og pragmatiker. Skal vi ha vei, må den betales Når regjeringen kutter i overføringene, og fylket og kommunen selv ikke har midler til å betale, blir det opp til alle oss som bruker veiene å eventuelt ta regninga. Det syns både jeg og mange andre er urettferdig, men det er det eneste alternativet som foreligger. I en sak som betyr så mye for så mange, mener jeg flertallet må få bestemme. Derfor bør det gjennomføres folkeavstemning om hvorvidt bompenger skal innføres for å finansiere en bedre trafikkløsning i Sortland.