– Ikke skyld på drosjenæringen!

Leserinnlegg

Media har i det siste rettet søkelyset mot omfattende og åpenlys pirattaxivirksomhet. Problemet med dette er ikke bare unndragelse av skatt og moms og tette bånd mot annen kriminell virksomhet, eller manglende sikkerhet.

Det største problemet er at virksomheten slår beina under en hel yrkesgruppe. Hardt arbeidende kvinner og menn som kjører drosje natt og dag, hverdag og helg, og er stolte av det. Som med sin arbeidsinnsats bidrar til at samfunnet vårt fungerer, at gamle og syke får et transporttilbud, at bevegelseshemmede barn kommer seg på skolen, at stressede forretningsfolk og politikere rekker flyet.

I tillegg til denne innsatsen, bidrar drosjesjåførene med skatt av sin arbeidsinntekt til felleskapet. Drosjesjåførene er mine helter.

Høyres stortingsrepresentant Peter Christian Frølich varsler Bergensavisen (BA) om store endringer for å få bukt med pirattaxivirksomheten. Dessverre med en logikk som er fullstendig snudd på hodet.

Han mener pirattaxivirksomheten best bekjempes med å tillate enda mer pirattaxivirksomhet. Han hevder alt skal bli billigere og bedre for kundene, bare Uber og lignende selskaper får slippe til.

Det blir som å heve fartsgrensen i et boligområde fra 50 til 70 km/t fordi det er så mange som kjører over fartsgrensen der. Tiltaket reduserer antallet lovbrudd, men trafikksikkerheten blir dårligere.

Frølich skyver EU og ESA foran seg, men agendaen er selvsagt å innføre mer høyrepolitikk. I regjeringsplattformen står det svart på hvitt at de borgerlige partiene vil «åpne for økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten innenfor et regelverk og krav til tilbyderne som er forutsigbare.»

Dette er regjeringens velkomsthilsen til Uber. Og samtidig er det et løfte fra regjeringen om at taxien med taksameter skal bort. Nå er det privatbiler og privatpersoner med apper på mobiltelefonene sine som gjelder.

Arbeiderpartiet sier stopp en hal! For det første er det ikke mer konkurranse som løser problemene. Det er drosjenæringen selv det fremste bevis på de siste tiårene. For det andre skal sjåførene som frakter mennesker i kollektivtransporten være skikkelige folk, med opplæring og kunnskap, og med akseptable lønns- og arbeidsforhold. Og sjåførene skal selvsagt betale skatt som alle andre arbeidsfolk.

Frølich anklager drosjenæringen for mange feil og mangler, men glemmer at det er hans egen politikk som har skapt situasjonen. Stadig færre reguleringer og stadig mer konkurranse har ført til dårligere kundeservice, lengere ventetid, høyere priser og lavere lønnsomhet.

Det er høyrepolitikken som er skyld i denne utviklingen, ikke drosjesjåførene.